Tilpassede boligtilbud, samordning av tjenester og økt brukermedvirkning skal sikre et helhetlig tilbud til mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Det kom fram da Trondheim kommune, Østmarka sykehus, Leistad DPS og bydelene Lerkendal og Østbyen presenterte en felles plan for styrking av kommunens psykisk helsevern.

- Overlappingen mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale primærhelsetjenesten har ikke vært god nok, sier kommuneoverlege Helge Garåsen. (bildet)

Han mener det særlig er i tilknytning til overgangen fra et liv på institusjon til utfordringene som kommer når pasienten skal flytte i egen bolig, at samarbeidet må bli bedre.

- Tiltakene spriker, og vi må få dem til å virke sammen. Det er ikke nok at pasienten får en bolig. Det sentrale er at det følger med et tjenestetilbud i tilknytning til boligen, som gjør at de kan klare å bo for seg selv, sier han.

Målet med samarbeidet er å gi pasientene lettere tilgang til et helhetlig psykisk helsevern. Konkret betyr det blant annet at det skal etableres to rehabiliteringsteam, bestående av seks årsverk med spesielt kompetente fagfolk, som skal være en ekstra ressurs for kommunehelsetjenesten.

- Dette teamet vil blant annet kunne fange opp syke pasienter før det blir nødvendig med innleggelse, sier Garåsen.

Et annet delmål er å jobbe fram nye boligløsninger, med flere kommunale boliger, bofellesskap og samlokaliserte boliger.

Trondheim kommune har fram til 2003 bygget 84 omsorgsboliger, finansiert gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse. Kun seks av disse brukes i dag av personer med psykiske lidelser, mens 26 personer venter på egen bolig.

- Det kan nok hende. Trondheim kommune har 1100 omsorgsboliger. I forståelse med Fylkesmannen har vi tildelt boliger ut fra hva som er hensiktsmessig for pasienten, ikke ut fra hvordan boligene er finansiert. Jeg kan ikke si eksakt hvem som bor i hvilke boliger, men vi har god samvittighet i forhold til totalpakken, sier Garåsen.

Brukerne skal gi råd

- Pasienten skal mer i fokus. Et tettere samarbeid gjør det lettere. I tillegg til opprettelsen av rehabiliteringsteamene, skal det derfor også opprettes egne team som skal være tilgjengelige om kvelden og i helgene.

Ringer du legevakten har du 81 ulike leger å forholde deg til. Pasienten får nå en liten gruppe å forholde seg til, lover Garåsen.

I en undersøkelse utført av SINTEF Helse, sier behandlere innen psykisk helsevern at 1700 av 4200 pasienter innlagt i det psykiatriske helsevernet, burde hatt et annet behandlingstilbud. I den nasjonale opptrappingsplanen for psykisk helse er det en målsetning er å gå bort fra psykiatriske sykehus og over til aktiv behandling ved distriktspsykiatriske sentre (DPS) eller egne kommunale boliger. Opptrappingsplanen skulle løse et strukturproblem, som besto i at mange pasienter befant seg på et for høyt omsorgsnivå, fordi det ikke fantes alternative tilbud. Ifølge Garåsen ligger Trondheim kommene brukbart an, i forhold til denne målsettingen:

- Fordi vi nå har konkrete planer ser jeg en mulighet for at vi har løst situasjonen i løpet av et par år, sier han.