Otto Neumann Sverdrup (1854-1930) var fra gården Hårstad i Bindal. Faren var handelsmann og gårdbruker Ulrik Fredrik Suhm Sverdrup, moren het Petra Neumann Knoph.
Sverdrup reiste tidlig til sjøs og tok snart både styrmanns- og skippereksamen.
Da Fridtjof Nansen dro ut på sin ferd over Grønland i 1888-89, ble Sverdrup med som deltaker. I 1893 var polarskuta «Fram» ferdig, og Nansen skulle ut på sin store ekspedisjon til Nordishavet. Sverdrup var selvskreven som skipper.
Da Nansen og Hjalmar Johansen forlot skipet for å dra på sledeturen mot polpunktet, var Sverdrup sjef ombord i 1 ½ år. Han førte «Fram» lenger nord enn noe skip til da hadde nådd, og greide å føre det ut av isen og tilbake til Norge uten uhell.
Otto Sverdrup ledet selv en ekspedisjon med «Fram» i årene 1898-1902. Tanken var å seile rundt Grønland, men planen måtte forandres på grunn av ugunstige isforhold. Store deler av havområdene vest for Grønland ble utforsket på den turen. Sverdrup Islands nord for Canada er oppkalt etter ham.
I årene 1905-08 var han plantasjeeier på Cuba. Han ledet senere fangstekspedisjoner både til Grønlands- og Alaska-området. Han reddet også flere forsvunne vitenskapsmenn på sine mange unnsetningsekspedisjoner.
For sine bragder ble Otto Sverdrup hedret med storkorset av St. Olavs orden, den danske fortjenstmedalje med krone, han ble ridder av den prøyssiske kroneorden og den russiske St. Anna-orden og innehadde selvfølgelig «Fram»-medaljen.
Kraftkaren Sverdrup giftet seg i 1891 med skipsrederdatteren Gretha Andrea Engelschiøn. Han døde i Sandvika ved Oslo.
