Foto: IVAR MØLSKNES

Beboerne her har solgt eneboligen sin på Steinan eller Strindheim. De har forlatt hage og vedlikehold. De har gitt den tredje salongen sin til Fretex og dyttet nipset inn i en stor og åpen toroms med heisadkomst.Innbyggerne på Bergheim har flyttet inn i et tidligere steinbrudd. Og her trives de. 12 i høyden, og med verandaer på rekke og rad. Det er snart ti år siden de første beboerne flyttet inn. Bergheim Terrasse har en snittalder på 68 år. Den eldste innbyggeren er 92. Og det finnes én barnefamilie i blokka. - Vi har 113 leiligheter i dette bygget, sier styreren i sameiet. John Gunnar Næss er i sitt syttiåttende år og er kanskje den mest populære mannen på Bergheim. Han er i alle fall den mannen som snakker mest med naboen. Og naboer er det ikke få av. - Jeg vil tro at vi er omkring 180 mennesker bare i dette bygget, sier John, og snakker om sitt hjem, Bergheim Terrasse.I tillegg styrer han beboernes interesser i nabogården. I det runde bygget sør for Bergheim Terrasse ligger Bergheim Senior og Omsorgsboliger, med sine 78 leiligheter.

Ingen husregler

På den andre siden av ytterveggen mot nord ligger Bergheim Amfi, som ble ferdig i 2002. Der er det 129 leiligheter. Amfiet er oppdelt i en lavblokk på åtte, og en høyblokk på tolv etasjer. Nedenfor befinner det seg tre Startbo blokker, som kom i 2003. Her er det 110 leiligheter, og mange av dem har en liten hybel til utleie.- Vi hilser på hverandre i heisen, sier lederen for sameiet på Bergheim Terrasse. - Så kjenner vi jo dem som bor i gangen. Han peker ut i den teppelagte korridoren som er kledd med knyttetepper, akvareller og tørkede blomster. - Så har vi ingen husregler, ler han stolt. På Bergheim holder de seg til bibelen: «Gjør mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg.» Og det fungerer. Ikke alle sameier og borettslag kan skryte av et så gemyttlig og avslappet naboskap.- Dessuten må vi jo nevne varmefellesskapet! Det er et meget varmt og godt hus. Nesten alle har naboer over, under og på siden, så vi fyrer for hverandre. Det er bare en kald vegg her, smiler John, og ser gjennom verandadørene ingen ville vært foruten..

Frihet og felleskap

I tillegg til høflige nikk og konversasjon om vær, har noen av de aktive pensjonistene organisert seg for å bli kjent og ha det hyggelig. På torsdager er det kaffemøter, hvor alle kan invitere til et foredrag, en lysbildeframvisning eller en diskusjon. Da bruker de fellesleiligheten i første, den som også kan leies til selskapeligheter for innbyggerne i blokka.- Jeg trives godt med at du kan lukke døren, være alene. Du kan jo selv velge hvem du omgås, smiler Kirsten Flatøy. Hun er lærer på Strinda videregående skole og flyttet til Bergheim etter et liv i enebolig med barn og familie. - Jeg kan føle meg uforstyrret her, selv om det er naboer på alle kanter. Jeg forholder meg til utsikten, sier Kirsten og uttrykker fasinasjon for fasaden. - Mange synes det er voldsomt når de kommer opp hit. At det er stygt med de svære byggene. Jeg elsker det. Jeg har alltid likt byer, og synes ikke byggenes størrelse er skremmende. Bergheim er flott. Bare se, sier hun og viser oss utsynet fra verandaen i 6. etasje. Sikten rekker gjennom hele byen, til Gråkallen, ut på Munkholmen, og innover fjorden. - Jeg bor ikke i byen, men jeg ser den. Dessuten bruker jeg fem kvarter på å spasere til kafeen på Bakklandet en lørdag formiddag. Og rett bak meg kan jeg gå ut i Estenstadmarka. Hver onsdag går trimmerne i huset tur sammen.

Som i Spania

Mange av beboerne holder seg på andre breddegrader mens det blåser surt og snør i Trondheim. - Da er det bare å be naboen om å vanne blomstene, smiler John. - Eller kjøpe nye når de kommer hjem fra Spania. - Ja, og i Spania eller Florida bor de jo sånn som her. Mange eldre på samme sted. Det er bare det at tanken her hjemme er litt uvant, og unorsk. Enda, sier Kirsten. Hun mener at å leve slik, i leiligheter med livsløpsstandard og mange i samme situasjon, har mange fordeler. Det er en eksklusiv pensjonisttilværelse, hvor det sjelden oppstår interessekonflikter. På Sankthansaften møtes de nede på gresset, alle som er hjemme og vil ut. Ute er det hagegruppe og lekeplass. - Lekeplass? - For barnebarn og turgjengere med barnevogn, smiler John.

Foto: IVAR MØLSKNES