Aasmund Olavsson Vinje (1818-1870) har veier oppkalt etter seg i hele 12 norske byer og tettsteder, han er beæret med flere statuer, han er portrettert på frimerke og avbildet på 50-kroneseddel.

Vinjes far, Olav Aasmundson Plassen, ryddet jord og bygde hus i Vinje da Aasmund var seks år. Moren Thorbjørg døde da gutten var 10 år, men faren giftet seg på nytt og familien vokste til fem. I husmannsstua på «Plassen» var det fattigslige forhold, og barna måtte tidlig være med og arbeide. Faren lærte gutten det meste, - også å bli interessert i bøker.

Skoleflink

Aasmund gikk omgangsskole noen uker i året, men faren fikk ham inn på hjelpeseminar i Kviteseid. Snart var han lærer i hjembygda – og kunne da samtidig være gjeter hjemme. Men lønna var dårlig og han laget derfor tresko og brente brennevin for salg.

«Blåmann, Blåmann bukken min» er minner fra gjetertida hans.

Etter Asker seminar (med beste karakter) flyttet han 25 år gammel til Mandal og ble lærer for de små og elev sammen de store. Her lærte han fransk, engelsk og gresk og ble politisk interessert gjennom vennskapet med Søren Jaabæk. På Heltbergs studentfabrikk (1848-1850) var Ibsen og Bjørnson blant kameratene.

Startet Dølen

Vinje skrev uavbrutt; dikt, artikler og foredrag, og i 1856 tok han juridisk embetseksamen. Etter flere år i Morgenbladet og Drammens Tidende startet han i 1858 sitt eget ukeblad - Dølen. Da kunne han skrive det språket han likte best – Ivar Aasens landsmål.

Naturen var viktig for Vinje, og i sin første bok, Ferdaminni fraa Sumaren 1860, skildrer han fotturen gjennom Østerdalen til Trondhjem - for å overvære kroningen av Carl XV. Mange dikt ble til på fjellturer, og mange ble også tonesatt (No ser eg atter slike fjell og dalar, Den dag kjem aldri at eg deg gløymer, At far min kunne gjera, Du gamle mor, du sliter arm...).

Med stipend fra Videnskabsselskabet reiste Vinje ut i Europa. Men et forslag om forfatterlønn ble aldri behandlet, så han drev utrettelig på med Dølen. En periode som ekstraskriver i Justisdepartementet ble kort fordi han kritiserte regjeringens unionsforslag.

Vinje var ofte forelsket, men da han omsider giftet seg - over 50 år gammel - ble lykken kortvarig. Rosa Kjeldseth - som han hadde møtt i lærerlaget i Christiania - døde da hun fødte sønnen Olav. Aasmund selv døde samme året av dårlig helse.

Vinje var med og stiftet Det Norske Samlaget. Ettertiden har kalt ham den første moderne journalist i Norge. Han er gravlagt på Gran på Hadeland.

Foto: INGRID J. BRISSACH
Foto: INGRID J. BRISSACH
Foto: INGRID J. BRISSACH