Dokumentaren forteller historien til ei av jentene som kom til Trondheim for å selge sex. Hennes bakgrunn var typisk for jentene fra Estland; mora var alkoholisert, stefaren voldtok henne og som 16-åring fødte hun et barn som ble fratatt henne. Økonomien var vanskelig, og da hun som 19-åring fikk tilbud om å reise til Trondheim og tjene penger som prostituert, takket hun ja.Men etter at en kunde satte kniven mot strupen hennes og voldtok henne, reiste hun tilbake til Estland. Der begynte hun å misbruke narkotika, og havnet etter hvert i fengsel fordi hun deltok i et ran. Hun har aldri mottatt noen hjelp fra norske myndigheter etter det hun ble utsatt for i Trondheim.- Jeg tenker at jeg burde oppsøkt eller snakket med noen. Men jeg visste ikke hvem jeg skulle snakke med, sier jenta, som synes det er vondt å minnes det som skjedde.

Ingen tiltak

Statsadvokat Kaia Strandjord var aktor i saken mot menneskehandlerne. Hun sier i dokumentaren at hun har forsøkt å få penger til å hjelpe jentene. Det lyktes ikke.- Da vi sto midt opp i saken trodde jeg på at vi skulle få midler til å hjelpe jentene, men vi har ikke funnet noen tiltak norske myndigheter har satt inn for jenter i denne situasjonen, sier Strandjord. Ikke engang til psykolog fantes det penger.- Jeg tok kontakt med Justisdepartementet og spurte om det ikke gikk an å få midler til å gi jentene psykologhjelp, men fikk beskjed om at det ikke var noen frie midler til disposisjon, sier Strandjord.

Innrømmer ansvar

I regjeringens handlingsplan mot handel med kvinner og barn for perioden 2003-2005 var et av målene at ofre for menneskehandel skal få oppfølging og rehabilitering. Over 100 millioner kroner ble bevilget til handlingsplanen. Likevel fantes det ikke penger til å hjelpe de estiske jentene som ble utnyttet i Trondheim, selv ikke til dem som stilte opp og vitnet mot bakmennene.- Vi har et soleklart ansvar for ikke å slippe jentene rett ut fra rettssaken og si takk for hjelpen, sier justisminister Knut Storberget i Brennpunkt-programmet. Konfrontert med at ingen av jentene fra Estland har fått hjelp sier Storberget at hva som skjer med menneskene etter straffeprosessen er en av de største utfordringene man har i menneskehandelsaker.- Det hjelper ikke bare med handlingsplaner, vi trenger også handling, erkjenner justisministeren.

Kreves innsats

Journalist Ståle Tonning i NRK Trøndelag har vært den ene av to prosjektledere for Brennpunkt-dokumentaren om menneskehandel. Den andre prosjektlederen har vært trønderen Ola Flyum, som jobber fast i NRKs Brennpunkt-redaksjon.- Vi har undersøkt grundig for å se hvor mye av pengene som ble bevilget som har gått direkte til ofre for menneskehandel. Utover at to organisasjoner i Oslo sier de har brukt 100 000 kroner hver, har ikke bevilgningene gått direkte til ofrene, sier Tonning. Han mener dokumentaren viser at Norge må gjøre en bedre innsats for kvinnene som blir fraktet til Norge for å selge sex.

NRK-journalist Ståle Tonning har laget Brennpunkt-programmet der det kommer frem at de estiske jentene ikke har fått noen hjelp. Foto: KJELL A. OLSEN