I Midt-Norge er 561 personer registrert.

Ved årsskiftet var 5 293 DNA-profiler registrert på landsbasis. I Sør-Trøndelag var 325 personer registrert, i Nord-Trøndelag 118 og i Nordmøre og Romsdal 118. Det går frem av Kripos{rsquo} årsrapport for 2004.- Vi registrerer alle personer vi har anledning til å registrere, sier statsadvokat Per Morten Schjetne ved Trøndelag Statsadvokatembeter.

Dugnad i fjor

Det er statsadvokatene som fatter beslutning om at en straffedømt skal registreres med DNA-profil. Beslutningen skjer i etterkant av at en person er funnet skyldig i en straffesak. Personer som har begått grov vold, grov sedelighet, drap og mordbrann skal automatisk registreres. Et stort utvalg forbrytelser som har ført til mer enn to års fengsel kan også føre til registrering, i tillegg til samfunnsstraff der den alternative fengselsstraffen er lengre enn seks måneder.I fjor var Trøndelag Statsadvokatembeter på etterskudd med registreringen, men nå er de kommet à jour.- Vi hadde en dugnad i juli i fjor der vi gjennomgikk gamle saker og fattet en rekke beslutninger om registrering. Nå tar vi sakene fortløpende, og er helt oppdatert, sier statsadvokat Schjetne.

Flere treff

Det er politiet som tar DNA-prøver av straffedømte. DNA-registeret kan så brukes under etterforskning, ved at politiet kjører DNA-funn på åsted opp mot databasen. I fjor ga dette fem ganger så mange treff som året før, i hovedsak i saker som dreier seg om vinningskriminalitet.- Vi har fått treff i registeret i flere saker, sier sjef for krimteknisk avdeling i Sør-Trøndelag politidistrikt, Terje Hanssen. Han presiserer at registeret også han brukes til å utelukke mistenkte.- Politiet kan ha mistanke til en bestemt person, men når vi sammenligner DNA fra åstedet med registeret kan vi få utelukket vedkommende, sier Hanssen. Han sier registreringen av DNA tar en del ressurser, og at politiet fortsatt ikke har fått tatt prøver av alle det er besluttet å ta fra.- Først og fremst skyldes dette praktiske hensyn, at en person har flyttet eller lignende, sier Terje Hanssen.Fortsatt har likevel politiet mange flere fingeravtrykk enn DNA-prøver. I kriminalregisteret var det ved utgangen av 2004 107 276 fingeravtrykk, mens 85 028 fingeravtrykk var registrert i utlendingsregisteret.