Streetlight har vært svært opptatt av å profilere seg som en religiøs uavhengig organisasjon som driver barnehjem. Erlend Johannesen (30) og kona Neva Homeres-Johannesen har imidlertid vært knyttet til misjonsselskapet Nordic Mission, hvor faren Leif Johnny Johannesen er styreleder og bønnesenterleder.
- Jeg har forståelse for at det blir reist spørsmål rundt dette, men vi har ingenting å skjule, sier Johannesen til Adresseavisen.
Eksorsisme på 11-åring
Barnehjemsbarna fra Streetlight, som overlevde tyfonen på Filippinene, befinner seg i dag i byen Davao ved et barnehjem som er tilknyttet den dypt religiøse misjonsorganisasjonen Nordic Mission.
Erlend Johannesens far har vært en sentral person i Nordic Mission i en årrekke, hvor også 30-åringen har gått i lære. Johannesen jobbet blant annet ved Nordic Mission som konsulent mellom 2009 og 2011, hvor han tok del i prosjekter, misjonsarbeid og finansrapportering. Streetlight ble startet i 2004.
Nordic Mission driver med bibelskole, bønnesenter, helbredelse og vekkelsesmøter. De holder ifølge egne nettsider på med misjonering, hjelpearbeid, bønn og frelse, hvor de «bryter Satans kraft med evangeliet».
Holdt nede av tre personer
I organisasjonens medlemsblad fra februar 2006 beskrives en av disse utdrivelsene av onde makter konkret, skrevet av grunnlegger og evangelist Håkon Fagervik, som sammen med Johannesens far driver Nordic Mission også i dag. Erlend Johannesens kone Neva, som i dag er daglig leder ved Streetlight Filippinene, jobbet da også for misjonsorganisasjonen.
«Mens jeg satt i samtale med en av våre medarbeidere i et hus ved siden av barnehjemmet ble jeg oppringt av sosialarbeideren vår, Neva: «Du må komme å hjelpe oss. Et av barna er blitt inntatt av en ond åndsmakt», var hennes budskap. Jeg sprang bort til hjemmet og fant 11 år gamle Josie ute av kontroll. Tre personer måtte holde henne nede. Jeg forsøkte å få kontakt med henne, uten å lykkes. Da var det bare å be. Vi bekjente Jesu makt over åndsmaktene, og stod urokkelig fast på at Josie var Herrens eiendom. Det var ingen roping og skriking, bare en fast bekjennelse av Jesu herrevelde. Etter en time måtte kreftene gi seg, og Josie var fri. Josie er en fin jente. Ivrig i bønn, men i likhet med mange av barna bærer hun på både sår og sorg og savn som kan åpne opp for slike krefter. Hjemmet ligger i et ganske okkult område, så det trenges mye forbønn. Sist jeg var der var det et av de andre barna som opplevde det samme, men Jesu navn er sterkere enn noe annet navn – så det ble frihet da også.»
Misjon i fokus
Pinsemenigheten Betel er ifølge sine nettsider en fast støttepartner for Streetlight - som de omtaler som et misjonsprosjekt, og organisasjonens styreleder Robert Hoven talte under arrangementet Misjon i Fokus 2013 den 3. november ved Betel Menighetssenter i Klæbu.
Johannesen fremholder likevel at Streetlight er en religiøst uavhengig organisasjon.
- I styret har vi både folk som ikke er kristne og de som har sin personlige tro. Slik de sikkert har i Røde Kors og Kirkens Nødhjelp også. Vi ønsker å hjelpe barn uavhengig av religion og hudfarge.
- Vi har religiøs og politisk frihet
Streetlight har frem til nå samlet inn 12–13 millioner kroner i støtte etter at en tyfon ødela deler av deres barnehjem i Tacloban på Filippinene.
- Har dere vært åpne nok om deres religiøse tilhørighet?
- Ja. Vi bedriver ikke forkynnende eller misjonerende arbeid. Vi har religiøs og politisk frihet, så enkelt er det. Det kan alle som har vært her bekrefte. Vi har hatt muslimske barn, katolske barn og barn fra kommunistfamilier. Har vi muslimske barn her, så forandrer vi på menyen. Vårt fokus er på å hjelpe de som bor på gata.
- Hvilken relasjon har dere til Nordic Mission?
- Jeg jobbet som frivillig på et av deres barnehjem i syv måneder. Barnehjemmet som Streetlight-barna bor på nå, er kun delvis finansiert av Nordic Mission. Organisasjonen har ikke hatt noen innflytelse på Streetlight og vi har ikke fått noen økonomisk hjelp fra dem. Jeg har hjulpet Nordic Mission noen ganger, men kun med barnehjem, ikke menigheter.
- Driver ikke ut onde ånder
Johannesen sier han ikke kjenner til episoder der det ble utført utdrivelse av onde ånder da han jobbet for Nordic Mission.
- Dine kone Neva er nevnt i forbindelse med dette. Hva tenker dere personlig om å benytte denne metoden på barn?
- Hun var ung og det var første gangen hun jobbet med barn, og første gang hun opplevde at et barn fikk slike reaksjoner. Vi må huske at dette er et veldig religiøst land, så om den ene kommentaren kom ut sånn da, så er det kulturforskjeller. Jeg kan si med hundre prosent sikkerhet at det ikke er slik Streetlight driver, sier 30-åringen.
Johannesen vil likevel ikke ta direkte avstand fra Nordic Mission.
- De driver på deres måte og vi driver på vår måte. Umiddelbart vil jeg si at dette ikke er løsningen når et barn viser slike utløp. Vi har en pedagogisk fremgangsmåte utført av profesjonelle omsorgsarbeidere. Vi jobber med barn som har vært gjennom ekstremt tøffe ting som seksuelle overgrep, vold og barn som er sviktet av familiene sine. Det er klart slike ting gir følelsesmessige og fysiske reaksjoner, som krever hjelp. Men vi driver ikke ut onde ånder på barn som utagerer.
Overgrep mot barn
Misjonsteolog Kari Storstein Haug ved Misjonshøgskolen er sterkt kritisk til at misjonsselskap driver onde ånder ut av barn.
- Onde ånder tar ikke bolig i mennesker. Det som er beskrevet her er å regne som overgrep mot et barn. Det er sterke føringer misjonsetisk overfor barn, og det er et sentralt tema i bransjen og fagmiljøet, sier hun.
Haug sier større organisasjoner er mer transparente i driften enn mindre misjonsorganisasjoner.
Større misjonsselskap ofte tryggere
- Det kan ofte være meget gode etiske verdier som ligger til grunn også hos de mindre og private misjonsselskapene, men det er i noen tilfeller lettere å føre kontroll med større seriøse organisasjoner, som har dokumentasjon og klare etiske retningslinjer. Dette er en trygghet, sier Haug, som understreker at hun ikke kjenner til Nordic Mission, og uttaler seg på generelt grunnlag.
Også filosof og førsteamanuensis ved Internasjonale studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Lars Gule, mener demonutdrivelse er regelrett mishandling av barn.
- Dessverre ser vi at det er praktisert i visse lukkede kristne miljøer også i Norge, blant annet flere lokale pinsemenigheter. Dette er en uskikk og et svært alvorlig overgrep, som de kristne må ta et oppgjør med, sier han.
Psykologisk traume
Demonutdrivelse er et problem i flere afrikanske land og delvis i Asia. At norske misjonsorganisasjoner opprettholder og praktiserer denne troen, er sterk kritikkverdig, ifølge ham.
- En ting er den frykten det skaper hos barna, familiene og lokalsamfunn når man fremmer troen på at onde ånder besetter folk. Det som er enda verre er den psykologiske og traumatiske situasjonen et barn havner i når det får høre at det er demonbesatt og at denne må ut.
Gule mener det er godt å høre at Streetlight ikke driver med demonutdrivelse, men hadde helst sett at de var mer kategoriske motstandere.
- Det hadde vært mer betryggende om man hadde tatt en mer tydelig avstand til Nordic Mission. De tette praktiske båndene gir en hypotetisk tvil. Hva Streetlight tenker om dette er viktig for mange godhjertede nordmenn, som har gitt mye penger til organisasjonen. Men det er forståelig at en sønn ikke vil kutte bånd til sin egen far på denne måten, sier Gule, som understreker at det ikke er noen grunn til å tro at Streetlight praktiserer demonutdrivelse.
Nordic Mission tar selvkritikk
Leif Johnny Johannesen var til stede da de onde maktene ble drevet ut av Josie (11). Han ønsker ikke å kommentere metoden, men understreker at det går meget bra med henne i dag.
- Det vi kan ta selvkritikk på er at hun ble utlevert på denne måten i vårt blad. Vi ville ikke gjort det slik i dag. Det angrer vi på, sier Johannesen, som svarer på vegne av Nordic Mission.
- Mener du «demonutdrivelse» er en metode som fungerer?
- Jeg har ikke noe imot å snakke om det, men ikke i hastverk over en telefon. Det jeg kan si er at vi står for en klassisk kristendom som er beskrevet i Bibelen, slik det har vært i århundrer. Vi bruker ikke demonutdrivelse som metode, men ber for mennesker for alle slags behov. Selv bruker jeg ikke begrepet demonutdrivelse.
