Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg (1779-1840) var nest siste generasjon i Norge med rett til adelig tittel. Wedel-slekten var av tysk opprinnelse og kom til Norge i 1641. Den første «norske» Wedel kjøpte Jarlsberg grevskap i Vestfold av Ulrik Fredrik Gyldenløve i 1683 og tok tittelen lensgreve Wedel av Jarlsberg.
Vokste opp utenlands
J. C. H. Wedel var født i Frankrike av foreldre Catharina Storm og dansk-norsk diplomat Frederik Anton Wedel Jarlsberg. De fire sønnene - med senere titler hoffsjef, greve og baroner - fikk en aristokratisk oppdragelse, men hadde en tyrannisk far. I Wedels oppvekst bodde familien utenlands, med bare to korte opphold på Jarlsberg. Foreldrene ble separert i 1797, og sammen med bror Ferdinand flyktet Wedel fra faren i London til moren i Danmark. Etter universitetsstudier i København (cand. jur. 1801) og noen år hos finansministeren, kom han til Norge i 1806 og ble amtmann i Buskerud. Han snakket engelsk, tysk og fransk og var en stor administrator.
I 1809 var han med og stiftet Selskabet for Norges Vel, som hadde som formål å arbeide for alt som kunne tjene Norges fremgang. Hovedverket «hans» ble et norsk universitet.
«Det wedelske parti»
Han var også en drivkraft i regjeringskommisjonen (1809) der han blant annet fikk ansvar for å sikre kornforsyninger til folket. Samtidig som han snakket for en selvstendig norsk politikk, hadde han (sammen blant andre Peder Anker) konspiratoriske forbindelser med Sverige om en mulig union. «Det wedelske parti» gikk inn for en frivillig norsk tilslutning til Sverige, men at Norge skulle ha egen konstitusjon med egne lover og skatter. Etter hvert avtok Wedels interesse for unionsplanene uten at man helt vet hvorfor.
Ministeren
Wedel ble i 1814 valgt til Riksforsamlingen på Eidsvoll og satt i konstitusjonskomiteen, men han var en forsiktig talsmann for Unionspartiet. Han ville tilpasse Grunnloven til en mulig union med Sverige, men så at tilhengerne ville tape de fleste avstemningene. I den nye regjeringen ble Wedel finansminister (1814-1821), med ansvar for gjenoppbygging av landets økonomi. Han ble frikjent i en riksrettssak i 1822 der han blant annet var anklaget for statlige finanstap. Wedel søkte avskjed og gikk av i 1822, men satt senere på Stortinget flere ganger og var også president.
Greve, godseier og stattholder
I 1836 ble han som første nordmann tildelt landets høyeste embete som stattholder. Han regnes som en av de største norske statsmenn, til tross for mye strid om politikken hans.
Wedel ble gift med Karen Anker, datter av (senere statsminister) Peder Anker. I 1811 arvet han familiens grevskap Jarlsberg og i 1824 svigerfarens store gods (Bogstad, Vækerø, Nordmarka, Bærums verk, Hakadals verk og flere), og var blitt landets største godseier. Arven etter ham ble delt mellom de tre sønnene; Peder Anker arvet grevskapet, Harald overtok godseiendommene unntatt Bogstad, som Herman arvet. Grev Wedel døde i Wiesbaden.
Wedel ble ridder av Dannebrogordenen og Serafimerordenen, fikk Kommandørkorset, ble kommandør av Nordstjärneordenen og fikk Borgerdådsmedaljen i gull.
