Ole Vigs (1824-1857) største bragd var å bli «far» til den norske folkehøyskolen, men han døde før den ble realisert. Da vennene Herman Anker og Ole Arvesen stiftet Sagatun folkehøgskole på Hamar i 1864, ble Ole Vig hedret for å ha gjort det største forarbeidet.
Lærer fra små kår
Ole Vig kom fra husmannsplassen Vikmarka i Stjørdal, et fattig småbrukerhjem - fattig materielt, men rikt på kjærlighet. Foreldrene Ole Viganaasen og Marit Walstad var haugianere. Ole var spesielt knyttet til moren og lillesøsteren.
Som 19-åring gikk han ut fra Klæbu seminarium med topp karakterer. Det var i tiden som lærer i Åfjord og spesielt i Kristiansund, fra 1845, han ble opptatt av den danske opplysningsmannen Grundtvig - gjennom litteratur og presten og læreren Frederik Wexelsen. Grundtvigs skrifter fikk avgjørende betydning for Vigs livssyn og virksomhet. Hans store ønske om å få møte den danske tenkeren gikk i oppfyllelse sommeren 1851.
Vig så det som et kall å spre kunnskap blant folk. Han fikk opprettet lærer- og misjonsforeninger og var en glødende talsmann for bedre lærerutdanning. Folkeskolen ble en nyskapning av arbeidet hans.
Skrev dikt
Norges store skole- og opplysningsmann var også forfatter og ble mye benyttet som taler. Han skrev dikt og prologer til festlige anledninger. I 1851 ble han redaktør av tidsskriftet Folkevennen som ble utgitt av Selskabet til Folkeoplysningens Fremme der han var sekretær. Folkevennen ble folkelesning. Der utfoldet Vig seg som forfatter og spredte sitt grundtvigske kultursyn med klart standpunkt mot de pietistiske strømningene.
Diktsamlingen «Norske Bondeblomster» og prosaskriftet «Liv i Norge» (som inneholder det viktigste av hans livssyn og program) kom begge i 1851 og «Norges historie indtil Harald Haarfager» i 1857. Diktet «Nordmandssang» kjenner vi best som «Blant alle Lande».
Kontakt med de store
Vig satt i styret for Det Norske Theater og hadde nær kontakt med Bjørnson og Ibsen. Han samarbeidet med Knud Knudsen om språkutvikling og engasjerte seg ellers i å tilrettelegge for folkeboksamlingene ute i bygdene.
Med sin iver ble Ole Vig tatt godt imot og fikk venner overalt hvor han kom. Men han følte seg likevel ensom. Han savnet å ha egen familie. To-tre ganger mente han å ha funnet «den rette», men oppdaget at han ikke følte sterkt nok. Da han fant den kvinnen han ønsket, forfatteren Marie Wexelsen, var ikke følelsene gjensidig. Den siste tiden bodde Vig i Wergelands tidligere hus «Hjerterum».
Ole Vig døde av tuberkulose, ensom og fattig, knapt 34 år. Han er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
