Det er en onsdag i midten av august. En taxi stopper utenfor Bane NORs administrasjonsbygg på Marienborg i Trondheim.
To av de fire ukrainerne som er i bilen er visedirektører ved den ukrainske jernbanen, og én er prosjektleder ved det norsk-ukrainske handelskammeret, Sergiy Leshchenko (42).
Leshchenko sitter i representasjonsskapet for Jernbanen i Ukraina (Ukrzaliznytsia).
– Jeg kjenner selvfølgelig Zelenskyj, svarer han, på spørsmål fra Adresseavisen om Ukrainas populære president.
– Jeg er rådgiver for hans stabssjef, og vi tilbragte de første to månedene etter krigsutbruddet i en bunker sammen, sier Leshchenko.
42-åringen er også hyppig brukt rådgiver for det norsk-ukrainske handelskammeret. Og han har kommet med innspill til talene Zelenskyj har holdt i Norge, både til Stortinget og ONS i Stavanger i 2022.
– Jeg har mange gode kontakter i Norge, sier han.
Én av 100 informasjonshelter
CV-en til toginspektøren er lang. Leshchenko er en tidligere prisbelønnet gravejournalist, forfatter, antikorrupsjonsaktivist, blogger og parlamentariker.
I 2013 ble han tildelt presseprisen til Fritt Ord og ZEIT-Stiftung, og i 2014 ble han av Reportere uten grenser kåret til én av 100 informasjonshelter.
Da Sergiy Leshchenko var i Trondheim i 2018, deltok han i en debatt på Litteraturhuset, hvor de også solgte boka hans: «Oligarkenes vekst og fall – Kamp mot korrupsjon i Ukraina», som er utgitt på norsk.
Årsaken til at han er utnevnt til representantskapet for Jernbanen i Ukraina er hans bakgrunn som parlamentariker.
– Like etter at jeg mistet plassen min i parlamentet i 2019, ble jeg utnevnt til representantskapet for JSC «Ukrainske jernbaner». I fjor var vi i Oslo på møte med jernbanen i Norge. De ga oss hastehjelp til Ukraina, som 30 000 tepper til passasjertog, i tillegg til noe utstyr, forteller han.
Etter Russlands fullskala invasjon i Ukraina i februar i 2022, har det naturlig nok ikke vært mulig å reise med fly i Ukraina, noe som gjør tog til et svært viktig transportmiddel.
Gir dieseltog i gave
På Marienborg er den ukrainske delegasjonen utålmodige etter å ta togene i nærmere øyesyn. Etter en kort velkomst er det første de gjør å gå inn i togsettene som skal gis i gave til hjemlandet.
På forhånd er de blitt fortalt at settene langt fra er nye. I 40 år har de trafikkert det norske jernbanenettet.
– Jøss, de er i overraskende god stand. Passasjervognene er veldig fine, sier en imponert Sergiy Leshchenko.
Ukrainerne fotograferer alle detaljer. Selv toalettene blir avfotografert. Det nikkes og smiles.
Det var i november i fjor at norsk-ukrainsk handelskammer henvendte seg til norske myndigheter med spørsmål om Norge hadde jernbanemateriell å avse.
– Ukraina var interessert i alt fra små strømaggregater til store løftekraner. Norske Tog, som eies av Samferdselsdepartementet, svarte at de hadde dieseltog som skulle fases ut. Vi sjekket med Kyiv, og de bekreftet at dieseltog var noe de hadde behov for, forteller prosjektleder Anatolii Kyryliuk fra det norsk-ukrainske handelskammeret.
I vår kom beskjeden om at Norge skal donere tolv dieseltogsett til Ukraina.
Ulik sporbredde
En jernbane kan teknisk defineres som et transportmiddel understøttet av stålhjul som løper på stålskinner.
De to visedirektørene har som oppgave å finne svar på om det var mulig å bruke de norske togsettene på ukrainske skinneganger og eventuelt hva som må til for at det kan fungere.
Den første dagen på Marienborg avsluttes med en togtur til Melhus.
Etter andre dag i jernbanehallene på Marienborg møter Adresseavisen Kyryliuk og Leshchenko i en hotellobby i Trondheim sentrum.
Leshchenko viser til at det på forhånd har vært en del teknisk utveksling mellom Norge og Ukraina. Årsaken er ulik sporbredde.
– Å se detaljene på papiret er ikke nok. Våre folk måtte få se togsettene med egne øyne for å forstå hvor stort eller lite problemet er. Nå er vi her med to ingeniører, som har ansvar for de tekniske vurderingene. Er det mulig at vi kan bruke togsettet på ukrainske skinneganger? Hva må til for at det kan bli realisert? De vil snart komme med sine konklusjoner, sier han.
De mener hjulene må flyttes fire centimeter på hver side. Leshchenko frykter at det kan bli vanskeligere enn forventet å nyttiggjøre seg de norske togene.
Uten justeringer mener han det er mulig at togene kun kan brukes på enkelte korte strekninger i Ukraina.
– Vi vet ennå ikke om det er mulig å gjøre enkle grep. Hvis vi ikke gjør noen justeringer anslår jeg at vi kan bruke togene fra Norge på cirka én prosent av linjene, mer bestemt der vi har standardisert sporbredde.
Planen er at skinnebredden i Ukraina trinnvis vil bli oppgradert til europeisk standard.
– Passasjertog ikke militært mål
Da donasjonen ble kjent sa samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) til Nettavisen at det er viktig å få togene på plass i Ukraina, fordi transport i en krigssituasjon er helt avgjørende for å få ting til å fungere.
Kostnaden knyttet til å transportere og klargjøre togene ligger på 10-12 millioner kroner, ifølge samferdselsministeren.
Leshchenko mener den ukrainske togtrafikken fungerer bedre nå enn før krigen, på grunn av konsentrasjonen av krefter.
– Alle våre tog er fulle av passasjerer.
Han mener det er trygt å reise med tog i Ukraina, til tross for krigen.
– Passasjertog er ikke et militært mål. Krigen har dessuten gitt oss innsikt i hvordan russerne tenker. De fokuserer på elektrisitet og vil heller slå ut en transformatorstasjon eller ei bru. Å reparere en skinnegang kan ta tre timer, mens det kan ta tre måneder å bygge opp ei bru.
Første som støttet Zelenskyj
Leshchenko forteller at han ikke jobber for presidentkontoret til daglig.
– Jeg har ikke et kontor der, men jeg er rådgiver for stabssjefen. Jeg deltar på ukentlige orienteringer om russisk desinformasjon og propaganda. I starten var det daglige orienteringer. Nå er det ukentlig, forteller 42-åringen.
Men det hender at han også er til stede på møtene til president Zelenskyj.
– Jeg har noen ideer om hans kommunikasjon, så da deltar jeg på hans møter, som da vi hadde en gruppe av amerikanske eksperter i Kyiv i juni, eller før han adresserte det norske stortinget 30. mars 2022.
Det var langt fra alle som mente at den tidligere skuespilleren og komikeren, som hadde braksuksess med tv-serien «Folkets tjener», ville egne seg som president.
– Jeg var den første som ga min støtte til at Volodymyr Zelenskyj skulle bli Ukrainas neste president. Da var mange fortsatt skeptiske, nevner Leshchenko.
– Det husker jeg. At du støttet Zelenskyj var jeg uenig i, den gang, ler vennen Anatolii Kyryliuk.
– Men jeg fikk rett, konstaterer Leshchenko.
– Ja, vi kunne ikke hatt en bedre president, svarer Kyryliuk.
– Hvorfor skulle han dra? Han var presidenten
Bare minutter etter at Putin hevdet at Ukraina var styrt av nynazister som forfulgte den etnisk russiske minoriteten, angrep russiske fly og bakkestyrker fra nord gjennom Belarus mot Kyiv, fra nordøst mot Kharkiv, fra sørøst mot Donbass og fra Krym i sør mot Kherson.
Zelenskyj erklærte unntakstilstand. Det ble alminnelig mobilisering, og ingen menn mellom 18 og 60 år fikk forlate landet.
Mange forventet at russerne ville lykkes med sin «militære operasjon». Men da den amerikanske utenriksministeren Antony Blinken ringte for å tilby president Zelenskyj en sikker evakuering ut av Ukraina, var svaret så oppsiktsvekkende at det allerede har fått plass i historiebøkene.
«I need ammunition, not a ride».
– Var presidenten helt sikker på at han skulle bli?
– Ja, han hadde ingen plan om å forlate landet. Av og til har folk undervurdert ham, men han hadde ingen planer. Hvorfor skulle han dra? Han er den rettmessig valgte presidenten av et flott land. Han hadde ingen fluktplaner.
– Hans idé var å vise med sitt eksempel at alle var der, hele regjeringen. Det var de som var ansvarlige for landet. Hvis Zelensky hadde forlatt Kyiv, ville situasjonen ha vært en annen. Det var viktig, ikke minst for soldatene, at han ble.
– Snakket han aldri om det?
– Nei. Det var amerikanerne som først foreslo det, og da svarte han Blinken direkte.
– Hvem var ansvarlig for sitatet?
– Zelensky har en skarp tunge. Han har vært 20 år på scenen. Derfor trenger han ikke mange rådgivere som skal fortelle ham hvordan kommunisere med folket. Det vet han selv. Uansett om det er til journalister, politikere eller folk, så responderer han spontant, og da kan det komme sitater som kan få historisk betydning.
– Det skumleste øyeblikket
Da invasjonen skjedde, befant Leshchenko seg i en bunker sammen med presidenten og hans stab.
– Hvordan var stemningen der etter krigsutbruddet?
– De første dagene, visste vi ikke hvor lenge krigen ville vare. Da hadde vi kun ett mål for øye: Å stoppe russerne. Livet var basert på en dag til dag-plan. Vi hadde ingen plan for dagen etter, fordi planen var å få så mye gjort som bare mulig den ene dagen, forteller rådgiveren, og legger til:
– Neste dag kunne Kyiv være okkupert eller presidentpalasset tatt. Eller det kunne ha gått av en atombombe. Det var veldig intensivt. Folk gikk til sengs klokken tre på natta, og våknet klokken sju neste morgen.
Leshchenko husker spesielt godt den dagen russerne okkuperte atomkraftverket Zaporizjzja - Europas største kjernekraftverk.
– Klokka var cirka tre på natta. Det var kun én person i presidentens stab som var våken. Han vekket alle. Vi hadde kameraer online, noe som muliggjorde at vi kunne se okkupasjonen av atomkraftvekt direkte. Vi så at russiske tropper gikk inn, forteller han.
Leshchenko forteller at det var et sjokk.
– Vi trodde russerne hadde en rød linje, at de kunne ta en militærbase, men ikke et atomkraftverk. Dette var et av de skumleste øyeblikkene i denne perioden av okkupasjonen, sier han.
– Det er krig
– Hvordan er situasjonen i Ukraina nå?
Leshchenko trekker pusten. Så sier han kort: «Det er krig. Deler er av territoriet vårt er okkupert av Russland. Byene våre blir beskutt med raketter.»
Så tilføyer han:
– I deler av landet lever vi et tilnærmet normalt liv, men ikke helt. Det er blant annet portforbud om natten.
Rakett-trusselen er reell. Ifølge rådgiveren er Kyiv den tryggeste byen å oppholde seg i, på grunn av luftvern, blant annet gitt av Norge. I flere byer mangler de luftvern.
– Lviv er trygg, men de blir truffet at raketter. Folk har dødd i sommer på grunn av rakettangrep. President Putin prøver å gjengjelde droneangrep mot Moskva.
– Er folk bekymret?
– Folk som nå bor i Ukraina, de har alle tatt et valg. De har bestemt seg for å bli i landet, til tross for krigen. Deler av befolkningen har forlatt Ukraina, og noen har kommet tilbake etter en tid.
Leshchenko mener Russlands plan var å okkupere territoriet på få dager, i hvert fall ikke lenger enn en uke.
– De hadde paradeuniformer med seg, og mat for tre til fire dager. De var ikke klare for en lang krig. De trodde russiske styrker skulle innta hovedstaden og at de ville bli tatt imot med blomster, brød og salt. De hadde ikke trodd at Ukraina var så sterke i ønsket om å bli en del av Vesten.
Norge viktig for Ukraina
Det ble nylig kunngjort at Danmark og Nederland skal donere F-16-kampfly til Ukraina. I tillegg skal det svenskproduserte kampkjøretøyet CV90 også produseres i Ukraina.
Norge har også donert militært materiell til Ukraina. Blant annet det svært populære luftvernsystemet Nasams.
I 2022 donerte Norge 22 M109 artilleriskyts til Ukraina.
Leshchenko har bilder av de norske stridsvognene i bruk i hjemlandet. Han viser stolt frem både video og bilder av våpenet i bruk og de ukrainske soldatene.
– Jeg har også i god kontakt med det norske forsvaret og de som opererer norsk artilleri. Både Kyryliuk og jeg hjalp til med papirarbeidet, forteller Leshchenko.
Han forteller at president Zelenskyj ofte uttrykker sin takknemlighet for all hjelpen Norge har gitt.
– Norge var tidlig ute med å tilby hjelp, det nevner alltid presidenten. Han er full av takknemlighet både for våpenhjelp og økonomisk støtte. Det var veldig viktig for oss at vi tidlig fikk tilgang til luftvern. Våpen er viktig, men det er også tog.
Samtidig sier den ukrainske utsendingen at de kom hit for å finne svar, men at de nå drar med flere spørsmål enn da de kom.
– Vi må bestemme oss for plan A eller B. Ingeniørene vil snart sende over sine konklusjoner til Norske Tog, sier Leshchenko.
På spørsmål til Samferdselsdepartementet om leveransene kommer til å gå som planlagt, til tross for ulik sporbredde, svarer seniorrådgiver Edvard Andersen:
«Så langt vi kan se har ukrainske myndigheter fått den informasjonen de har bedt om når det gjelder de aktuelle togene. De har nylig bekreftet at de fortsatt ønsker disse togene. Både på norsk og ukrainsk side er det godt kjent at sporbredden betyr at de norske togene ikke kan brukes på alle strekninger i Ukraina».
– Det spør vi ikke om
Før vi forlater ukrainerne i Trondheim sentrum spør vi om hvor lenge de tror krigen vil vare?
– Det er et spørsmål vi stilte hverandre i starten av krigen. Da anslo vi at det hele ville være over i løpet av ett år. Nå er dette et spørsmål ingen lenger stiller.
– Hvorfor?
– Det betyr at ukrainske soldater må dø for at vi skal oppnå vårt mål.