- Dette var veldig godt å høre. Det er en bekreftelse for oss på at dette er en sak som er vanskelig og viktig, og nødvendig å ta opp i Høyesterett, sier Mats Monsen.

Som 1297 andre søkte Monsen, Tommy Dahle og Tea Kristine Broholm om voldsoffererstatning etter det de opplevde 22. juli 2011. Erstatning fikk de imidlertid ikke. Derfor saksøkte de staten ved Erstatningsnemnda. Saken gikk først i Sør-Trøndelag tingrett i slutten av mai i fjor, men retten avslo kravet. Alle tre anket deretter saken til Frostating lagmannsrett over rettsanvendelsen. Lagmannsretten behandlet saken i april i år, men anken førte heller ikke frem der.

Tok imot ungdommene

De tre vennene fra Trøndelag deltok på AUF-leiren på Utøya i 2011. 22. juli reiste trioen til Oslo for å hente T-skjorter på oppdrag fra AUF. På returen kom de tre minutter for sent til ferja til Utøya, som massemorder Anders Behring Breivik var om bord i. Kort tid etter at ferja ankom øya, begynte skytingen. Dahle, Monsen og Broholm hørte skuddene, tok imot sine egne som kom seg til fastlandet og ga råd per telefon til noen av ungdommene på Utøya.

Både tingretten og lagmannsretten konkluderte med at de tre ikke var skadelidte etter voldsoffererstatningslovens definisjon. Dommerne fant i tillegg at trønderne ikke tilhørte gruppen som ga nødhjelp til «ofre for en straffbar handling», og slik kunne få voldsoffererstatning.

- Omsorgsarbeid, ikke nødhjelp

«Lagmannsretten er enig med tingretten i at de ankende parters bistand må karakteriseres som omsorgsarbeid, ikke nødhjelp. Dette var et viktig arbeid som var av stor betydning for de berørte, men faller likevel på siden av det som lovendringen egentlig tok sikte på», skriver lagmannsretten i sin dom fra mai i år.

De tre anket dommen videre, og onsdag besluttet Høyesteretts ankeutvalg at anken deres tillates fremmet. Høyesterett skal dermed avgjøre om ting- og lagmannsrett har forstått loven riktig, eller om de tre trønderne likevel har krav på voldsoffererstatning.