Det blir farvel til Dragvoll, hvis regjering og storting følger anbefalingene fra Rambøll som har laget konseptvalgutredningen (KVU).
Et samlet campus i området ved Gløshaugen er samfunnsøkonomisk riktig. Det er konklusjonen i rapporten. Fordelene er så mange at det oppveier ekstrakostnadene på 2-3 milliarder, mener Rambøll.
Mest attraktiv
Samling er best for at sikre at NTNU skal være en attraktiv institusjon for utdanning og forskning, og for at universitetet skal ivareta sitt samfunnsoppdrag, heter det i utredningen. En konsentrasjon av campus rundt Gløshaugen er også i tråd med gode prinsipper for byplan og transport.
Byggestart i 2018
For å erstatte dagens Dragvoll må det bygges 80000 kvadratmeter med nye bygg nær Gløshaugen. I tillegg må man ta høyde for en studentvekst ved NTNU. Stoltenberg-regjeringens forutsetning da den satte i gang KVU'en var at hele campusprosjektet skulle realiseres innen 10 år. Rambøll ser for seg byggestart i 2018.
Gløshaugen kombo
KVU'en skisserer to ulike samlinger ved Gløshaugen, en konsentrert variant med nybygg i sørenden og en mer spredt variant langs aksen Øya-Lerkendal. Den konsentrerte er dyrest, og innebærer riving av blant annet Perleporten og bygging over jernbanen på Lerkendal. Rambøll ender i utredningen opp med å anbefale en kombinasjon av disse to.
Mest opptur for utdanning
Utrederne mener en campussamling vil gi positive effekter på samtlige av de ni kriteriene som er vurdert. Den kombinerte løsningen gir store positive effekter for utdanning og logistikk, og middels positive effekter for forskning, innovasjon, formidling, studiemiljø, miljø, samspill med byen og fleksibilitet.
Rambøll har ikke klart å vurdere verdien av de antatt positive effektene i kroner og øre. Likevel mener utrederne at de samfunnsøkonomiske analysene gir myndighetene et godt beslutningsgrunnlag.
I første omgang skal KVU'en kvalitetssikres av en uavhengig tredjepart. NTNUs styre og andre får si sin mening før regjering og Stortinget får saken til behandling, trolig en gang i høst.