Vi befinner oss på babysang i Byåsen kirke, hvor Vigdis Aanderaa Aakre leder et kor bestående av mødre og årvåkne unger under ett år. Liggende på ryggen får de minste stifte bekjentskap med klassiske barnesanger som «Lille Petter edderkopp».
Ti mødre synger sammen med Vigdis som akkompagnerer på gitar. Med undring i fjeset følger babyene bevegelsene som mammaene gjør.
Sammen skaper de en atmosfære av harmoniske bevegelser og velbehag. Det er vanskelig å si hvem som hygger seg mest - Henning og Tabita eller mødrene deres.
Tommeltott
For de voksne er babysangen et gjenhør med halvglemte viser de sang i barnehagen eller på bestemors fang. «Blomster små, gule blå» befinner seg ikke akkurat på dagens hitlister, men på en diger madrass i kirkekjelleren er det godt å gjenoppfriske de velkjente strofene.
Så følger reglen om «Tommeltott, slikkepott . . .» som gir mulighet til å fastslå at alle fem fingre er på plass - på begge hender - både for store og små. Fysisk berøring, ledsaget av musikk, bidrar til både nærhet og fellesskap. Og når sangseansen gjentas uke etter uke, skaper det gjenkjennelighet for små babyer. Sosiale evner er i ferd med å utvikles hos flere av dem.
Henning har tydeligvis lyst til å ta på en jentefinger i nabolaget, og lille Kristoffer veksler blikk med Greta som er fire måneder eldre, og som han utvilsomt kan komme på pludrefot med.
Sosialt samvær
Etter sangtimen er det duket for sosialt samvær med kaffe og te og amming samt medbrakt matpakke og barnegrøt.
- Min oppgave er å bidra til at hjemmeværende mødre får kontakt med hverandre. Jeg føler meg som en «bestemor» og gleder meg over at det utveksles mobilnummer og avtales trilleturer, sier sangleder Vigdis Aanderaa Aakre, som har stått for dett arrangementet i drøyt to år i Byåsen kirke.
