Men Stie Tonsberg Schøller (1700-1769) var på langt nær anonym på sin tid.
Slekten Schøller var på 1600- og 1700-tallet blant de mest innflytelsesrike nordenfjells. De var embetsmenn med store jordegods. Sties oldefar eide Gjølme i Orkdal og forvaltet Bakke kloster. Bestefaren overtok og utvidet virksomheten med sagbruk, bergverk, jordegods og skoger i Trøndelag og overtok i 1660-årene deler av kronens jordegods i Trøndelag.
Utdanning utenlands
Stie ble født i Trondhjem, og var eneste sønn av kommerseråd Anders Schøller og Anna Tonsberg. Han fikk privatundervisning frem til han som 14-åring ble sendt til universitetet i Halle i Tyskland for fem år. Etter et kortere opphold i Holland med praktisk-merkantil skole, ble han i 1721 involvert i farens virksomhet.
Store eiendommer
Syv år senere var begge foreldrene døde, og Stie satt som brukseier og industrimagnat med alle familiebedriftene. Det var store skoger rundt Nea-vassdraget med privilegium på tømmeret i Klæbu, Selbu og Tydal. Han drev sag- og møllebruk - de største nordenfjells - på Leira i Strinda. Schøllers industrivirksomhet var samlet ved Øvre Leirfoss, og ved Nedre Leirfoss bygde han en spiker- og sømfabrikk. Stie Schøller var også partisipant i Røros kobberverk og satt i utvalget som administrerte forretningene ved verket.
På den tiden skulle rikfolk ha titler. Schøller steg på rangstigen til både konferanseråd, etats- og justisråd, kammerherre og ble stiftamtmann. Selv søkte han egentlig ingen embetsstilling, men var mest opptatt av å være bedriftsleder og forretningsmann.
To ekteskap
Schøllers første kone, Elisabeth Angell , døde i 1742. Cecilie Christine Frølich ble hustru nummer to. Til Stiftsgården som hun senere fikk oppført, ble det hentet byggematerialer fra Schøllers sagbruk på Leira.
Stie Schøller døde i 1769 etter lang tids sykdom. Arving til det store jordegodset ble dattersønnen, Stie Tonsberg Schøller von Krogh, sønn av Schøller-parets datter Elisabeth og general Georg Frederik von Krogh.
