Gaten som er oppkalt etter generalen, er en blindgate på Lademoen som går fra Sodemanns gate nordover til E. C. Dahls Bryggeri.

Von Krogh-familien kom opprinnelig fra Lübeck, og har forgrenet seg til en stor slekt både i Norge og Danmark. Den nordiske stamfar innvandret på midten av 1600-tallet. Linjen som ble knyttet til Trøndelag, besto av høytstående militære og hoffmenn.

General Georg Frederik von Krogh (1732-1818) hadde samme navn som både sin far, som var generalløytnant, og sin farfar, som var oberst. Det var naturlig at den unge von Krogh også valgte en militær løpebane. Han ble offiser som 17-åring, kaptein som 21-åring og oberst som 28-åring. Fra 1758 var han kongens generaladjutant, fra 1772 generalmajor og kommanderende general nordenfjells og fra 1781 generalløytnant.

I 1788 ble han kommandant i Trondheim og var med i det korte felttoget mot Sverige.

61 år gammel ble han utnevnt til general. Før han kom til Trondheim, bodde han i 1750-årene på gården Tangvall i Bamble. Som kaptein og hoffjunker ble han her sjef for Bambleske kompani. Det er fra denne tiden navnet hans er knyttet til norsk jordbrukshistorie. Norges første potetplanter ble visstnok dyrket på Kragerø-kanten - hvor Tangvall ligger. I Danmark var planten innført en menneskealder før, og var alminnelig dyrket i 1750-årene. von Krogh tjenestegjorde på den tiden ved den danske grenadergarde, og det er sannsynlig at han har hatt med seg poteter til Tangvall. Hans interesse for potetdyrking skal uansett være et faktum.

Georg Frederik von Krogh giftet seg første gang 28 år gammel med den 16-årige Elisabeth Schøller, som var datter av geheimerådinne Cecilie Christine Schøller (Stiftsgårdens byggherre) og kammerherre Stie Tonsberg Schøller. Men hustruen døde bare 19 år gammel. Som enkemann ble han så gift med Margrethe Lerche, datter av admiral Lerche på Lerchendal. I dette ekteskapet hadde generalen fem barn.

Sønnen fra det første ekteskapet, Stie Tønsberg Schøller, ble enearving til geheimerådinne Cecilie Schøller. Han overtok blant annet Leira gods, men greide ikke å sitte med det og måtte selge til faren. Generalen bodde en tid også i sønnens «palass» Stiftsgården.

Generalen ble hedret med den danske Elefantordenen og den svenske Serafimerordenen. Da han døde i 1818, erklærte den norske hær tre dagers sorg.