Som far så sønn. Anton Sophus Bachke (1836-1919) hadde yrkesvalget klart. Han var født i Meråker, men vokste opp på Røros da faren ble bergskriver og skoginspektør ved Røros kobberverk. Far og mor het Halvor Bachke og Anne Sophie Ditlevsen.
Etter endt skolegang ved Trondheim katedralskole i 1854, ble Anton Bachke uteksaminert cand. mineral. i 1860. Straks etter satt han som leder av Det Norske Kiscompagnie på Ytterøy, en bedrift han selv hadde tatt initiativet til. Samtidig var han også bestyrer av nikkelgruvene i Verdal.
Bachke var en pionér når det gjaldt utvinning og eksport av svovelkis, og regnes som grunnleggeren av norsk svovelkisdrift
I 1877 ble han bergskriver på Røros. Men bare tre år senere kjøpte han Ringve gård og flyttet da til Trondheim. Han fortsatte likevel i styret ved Røros kobberverk. Og som geschworner hos bergmesteren nordenfjells - den gang et distrikt fra Stad til Tana - sto han for store moderniseringer både ved Røros kobberverk og Folldal gruver. Fra 1881 til 1886 var han konstituert bergmester nordenfjells.
Bachke var også kommunepolitiker og ble valgt til ordfører i Strinda i 1898. Men da hadde han takket ja til det nyopprettede bergmesterembetet i Tromsø. Der søkte han selv avskjed i 1914, i en alder av 78 år.
Bachke ble hedret med ridderkorset av St. Olavs orden og var kommandør av den svenske Vasaordenen.
Anton S. Bachke ble gift på Steinkjer i 1862 med Barbara Anker. De hadde 13 barn. Sønnen Christian overtok Ringve og giftet seg med den russiske Victoria Rostin - kanskje bedre kjent som «fruen til Ringve» Victoria Bachke.
