Som far så sønn. Anton Sophus Bachke (1836-1919) hadde yrkesvalget klart. Han var født i Meråker, men vokste opp på Røros da faren ble bergskriver og skoginspektør ved Røros kobberverk. Far og mor het Halvor Bachke og Anne Sophie Ditlevsen.

Etter endt skolegang ved Trondheim katedralskole i 1854, ble Anton Bachke uteksaminert cand. mineral. i 1860. Straks etter satt han som leder av Det Norske Kiscompagnie på Ytterøy, en bedrift han selv hadde tatt initiativet til. Samtidig var han også bestyrer av nikkelgruvene i Verdal.

Bachke var en pionér når det gjaldt utvinning og eksport av svovelkis, og regnes som grunnleggeren av norsk svovelkisdrift

I 1877 ble han bergskriver på Røros. Men bare tre år senere kjøpte han Ringve gård og flyttet da til Trondheim. Han fortsatte likevel i styret ved Røros kobberverk. Og som geschworner hos bergmesteren nordenfjells - den gang et distrikt fra Stad til Tana - sto han for store moderniseringer både ved Røros kobberverk og Folldal gruver. Fra 1881 til 1886 var han konstituert bergmester nordenfjells.

Bachke var også kommunepolitiker og ble valgt til ordfører i Strinda i 1898. Men da hadde han takket ja til det nyopprettede bergmesterembetet i Tromsø. Der søkte han selv avskjed i 1914, i en alder av 78 år.

Bachke ble hedret med ridderkorset av St. Olavs orden og var kommandør av den svenske Vasaordenen.

Anton S. Bachke ble gift på Steinkjer i 1862 med Barbara Anker. De hadde 13 barn. Sønnen Christian overtok Ringve og giftet seg med den russiske Victoria Rostin - kanskje bedre kjent som «fruen til Ringve» Victoria Bachke.

Bergmester Bachke levde fra 1836 til 1919.
Bergmester Bachkes veg går fra Dr. Sands veg østover forbi Høyli plass og videre nordøstover til Dr. Sands veg. Foto: INGRID J. BRISSACH