- Jo lavere sosioøkonomisk status barnet har, jo dårligere forhold har det både til medelever og lærere, og de er mest utsatt for mobbing, sier universitetslektor ved Senter for adferdsforskning ved Universitetet i Stavanger, Jarmund Veland (bildet).
Han mener den norske skolen må tenke nytt, dersom fyndord som «likhetsskolen» og «en inkluderende skole» skal få et sant innhold.
Fra barna er små
Det er forsket lite på trivsel blant barn helt ned til 5. klasse. Velands tall viser at ulikhetene er befestet allerede når barna er ti-elleve år gamle, og holder seg uendret til de går ut av skolen.
- Og det er ikke usannsynlig at det starter enda tidligere, sier han.
Best å være rik
Tidligere undersøkelser har vist at det ikke er noen sammenheng mellom faglige prestasjoner og hvordan barna trives på skolen. Størst betydning for trivselen er barnas forhold til medelevene.
Utsatte barn mobbes
- Det kan skyldes at forskjellene her er mer synlige, og at det er lettere for lærere å være bevisste på forholdet til disse barna, tror Veland.
Ifølge Veland bør det nå kartlegges hva det er ved skolen som gjør at de sosiale forskjellene får så stor betydning:
- Siden etterkrigstiden har målet vært å få bort de sosiokulturelle forskjellene. Skolen må i stedet ta innover seg og godta at forskjellene finnes, og vende ulikhetene til en ressurs. For å få bukt med konsekvensene av ulikhetene, må skolen forholde seg til alle de sosiale gruppene i nabolaget; I stedet for å spørre hvordan en elev hadde det på hytta på fjellet eller i Roma når helgen er over, kan man spørre dem som sjelden reiser bort, foreslår han.
Veland tror skoler med en stor andel innvandrere eller annen type mangfold kan ha noe å lære bort om hvordan man bruker ulikheter som en ressurs:
- De økonomiske verdiene må ikke være de eneste som gjelder. Elevene må få føle at de er verdifulle selv om de ikke har vært i Disneyland, sier han.
