Da Nina Hagerup (Grieg) (1845-1935) giftet seg med fetteren Edvard Grieg, var det mot foreldrenes ønske, og ingen fra familiene var til stede. Ninas mor, teaterinstruktør og skuespiller Luise Adeline Werligh, advarte datteren: «Ikke er han noget, ikke kan han noget og han laver en musikk som ingen gidder høre på.» Edvards far mente sønnen umulig kunne forsørge kone og barn som komponist og musiker.

Bergenser og danske

Nina ble født i Bergen der faren Herman Didrik Hagerup drev forretning. Familien flyttet til Danmark da datteren var åtte år. (Foreldrene returnerte til hjembyen i 1870 og faren ble maltkontrollør.) Der fikk hun undervisning i sang og klaver og debuterte som sangerinne 19 år gammel. Julen samme år - spillende piano firhendig sammen - inngikk søskenbarna Nina og Edvard hemmelig forlovelse. Den «offentlige» forlovelsesgaven fra Edvard til Nina var fire sanger med tekster av vennen H. C. Andersen. Tre år senere giftet de seg og flyttet til Christiania der datteren Alexandra ble født. Men til deres store sorg døde hun bare ett år gammel av hjernehinnebetennelse. Det kom ikke flere barn, og det gjorde dem mer til et kunstnerpar enn et ektepar. Nina fulgte nesten alltid mannen på reiser og konserter i Europa. Denne rotløse tilværelsen var ikke bare enkel og førte i 1883 til at Edvard forlot Nina et halvt år. Alt endte likevel godt med en forsoningsreise til Roma.

Kritiker og rådgiver

Under atskillelsen hadde Edvard oppdaget Ninas talent. Hun var i tillegg til sangerinne en utmerket pianist, spilte firhendig sammen Edvard på konserter og akkompagnerte sangelevene sine. Helst likte hun å opptre ved uformelle sammenkomster i kunstnermiljø og spesielt med Griegs romanser. Hun var mannens assistent, kritiker og rådgiver, og som han sa: «Den eneste sanne interpret av mine romanser». Fra 1886 hadde paret fast sommerbase på Troldhaugen i Bergen.

Enken Nina

62 år gammel ble Nina enke og levde siden alene i 28 år. Men mye av tiden tilbrakte hun sammen med sin ugifte søster Tonny. De bodde i København vinters tid, der Nina hadde mange venner og elever, og hun var etterspurt til konserter. Om somrene var de ofte på Troldhaugen, men også i Hardanger, Voss og Bergen. Hun underviste videre, spesielt med Grieg-musikk. Sin siste offentlige konsert holdt hun i Oslo i 1927. Ved nyutgivelser ble hun konsultert slik at verkene ikke skulle miste det autentiske og ekte.

Den viktigste inntekten som enke hadde Nina fra Peters Verlag i Leipzig for Edvards komposisjoner. Krigsårene ble harde, og i 1919 så hun seg nødt til å selge Troldhaugen. Innbo og løsøre ble solgt på auksjon, komponisthytta og Griegs gravsted ble flyttet. Men til Ninas store glede ble alt samlet igjen da Fana kommune i 1923 fikk stedet i gave. Troldhaugen ble åpnet som museum i 1928.

Hvilested på Troldhaugen

Nina Grieg døde i København 90 år gammel. Urnen ble plassert i fjellet på Troldhaugen ved siden av mannen. Selv om de var barn av romantikken, var likevel livet ikke alltid romantisk. Men kunsten bandt dem sammen. Tsjaikovskij sa en gang til dem: «Dere er av samme blod, og dere er fylt av den samme kjærligheten til den samme skjønnheten, og samtidig mann og kone: nærmere kan vel knapt to mennesker være hverandre.»

Nina Grieg var kunstnerfrue, men også selv en stor sanger og dyktig pianist.
Foto: INGRID J. BRISSACH