Ved siden av Edvard Grieg var Johan Severin Svendsen (1840-1911) den største komponisten i norsk musikkliv på slutten av 1800-tallet. Han ble utdannet ved konservatoriet i Leipzig, og i denne 4-årsperioden ble mange kjente komposisjoner til. Egentlig skulle han bli fiolinist, men en nerveplage i venstre hånd satte en stopper for det. Johan Svendsen kom fra små kår i Christiania. Som femåring fikk han fiolinundervisning av faren, som spilte i militærmusikken. 12 år gammel ble han selv klarinettist i samme orkester. Allerede da hadde gutten laget sine første marsjer og fiolinkomposisjoner.
Da Grieg i 1871 tok initiativ til å starte Musikforeningens orkester i Christiania, ble Svendsen med som dirigent. I denne perioden skrev han blant annet Norsk Kunstnerkarneval, de norske rapsodiene og romansen for fiolin og orkester. Også kroningsmarsjen til Oscar 2s og dronning Sofies kroning i Nidarosdomen i 1873 er hans verk.
I 1883 takket han ja til stillingen som kapellmester ved Det Kgl. Teater i København – både av kunstneriske og økonomiske grunner – og sa dermed også farvel til hjemlandet. Norsk musikkliv mistet en stor mester. I Danmark blomstret dirigenten, mens komponisten ble taus. Man vet ikke helt hvorfor. Han «ryddet opp i» orkesteret, og fikk kritikk for å være hard. Men han fikk bedret arbeidsvilkårene for musikerne, og resultatet ble et orkester med høyt nivå. Forholdet mellom dirigent og musikere hadde begynt veldig pianissimo, men økt til fortissimo, det var attesten Svendsen fikk ved 25-årsjubileumskonserten.Svendsen hadde også internasjonal suksess. Han gjestet de fleste europeiske hovedstedene, og ble omtalt som en enestående dirigent. «Norges første symfoniker» døde i København 70 år gammel.
