Marie Wexelsen (1832-1911), eller Inger Marie Lyche Wexelsen som var hennes fulle navn, var ugift og barnløs. Men i arbeidet sitt var det barn hun særlig var opptatt av. Bøkene hennes ble veldig populære og ble trykt i flere opplag.
Hun skrev under pseudonymet I.L. frem til 1879. Den lille boka «En liden Julegave for Børn og Børnevenner» kom først, i 1857, men hun skrev også dikt og fortellinger i aviser og blad. «Jeg er så glad hver julekveld» ble publisert som innledning i boken «Ketil, en julegave for de små» i 1859. Men mest kjent er romanen «Et Levnedsløb» (1866), en kamuflert selvbiografi. Marie kjempet også for kvinnesaken og mot pietismen.
Marie vokste opp i en embetsfamilie. Faren, Wexel Hansen Wexelsen, var fra København. Da farens bror Fredrik i 1809 ble direktør for glassverkene i Norge, flyttet Wexel med og ble forvalter av Hurdal Glassverk. Snart giftet han seg med kusinen Marie Louise Wexels.
Senere flyttet familien til Engeland på Toten. Der kom Marie til verden som den siste av ni søsken. Wexel fikk en stor arv i 1832, og familien flyttet da til Nordre Sukkestad på Toten.
Marie vokste opp i et grundtvigiansk hjem, i kontrast til den rådende pietismen som fornektet litteratur, teater og kunst. Faren underviste Marie i barneårene. Allerede den gang skrev hun vers. Det var morbroren Wilhelm A. Wexels, som var pastor i Oslo Domkirke, som oppdaget at Marie var spesielt begavet. Han sørget for at hun fikk gå på en «moderne» pikeskole.
Da foreldrene døde, måtte Marie og søsteren Fredrikke flytte fra Sukkestad. Marie var 46 år og hjemløs. Søstrene flyttet til Hamar og opprettet etter hvert Norges første barnehage («småbørnskole»). I 1894 flyttet de to til Trondheim. Her bodde broren Fredrik, som hadde gitt ut den første boka hennes, og som var en kjent prest og filantrop. Marie ga også her ut et par små bøker, men levde ellers et tilbaketrukket liv. Marie Wexelsen døde i Trondheim og er gravlagt på Tilfredshet kirkegård. Minnesteinen på graven ble reist ved bidrag fra skolebarn i Trondheim.
