Jacob Hersleb Sodemann
1780-1849
Jacob Hersleb Sodemann var sønn av Lorentz Holst Sodemann som var prest i Sparbu og senere sogneprest i Aure hvor Jacob vokste opp. Moren het Sara Rebekka Hersleb. Jacob ble gift med sin kusine Anne Lydia Hersleb.
Sodemann gikk på Trondheim katedralskole og ble senere cand. theol. Ved alle eksamener hadde han laud. Fra 1811 til 1846 var han (den første) inspektør ved Trondhjems borgerlige Realskole. Sodemanns far var en språkbegavelse, og kanskje var det den arven som gjorde at Sodemann valgte skolearbeidet i stedet for kirken. Han skal i hvert fall ha vært en flink pedagog og administrator.
I ett år var han sekretær ved Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.
I 1814 ble han valgt som representant til det første storting. Han var kjent som svenskehater, og det vakte stor oppmerksomhet da han nektet å sverge troskapseden til det svensk-norske kongehuset. Han protesterte også på at kongen kunne sette svenske generaler, biskoper og klokkere i norske stillinger. «Norske menn i norsk Storting bør tale Norges sag, og svenske menn i svensk Riksdag bør tale Sveriges,» sa Sodemann.
Men høsten 1814 slo han brått om og ville med glede avlegge kongeeden. Resten av stortingsperioden sa han visstnok ikke et ord i stortingssalen.
Sodemann la ned et enormt arbeid i skolen og ble utnevnt til ridder av Vasa-ordenen. De siste årene hadde to unge haugianske teologer startet en privatskole i Trondheim, og da en sammenslutning med Realskolen kom på tale, tok inspektør Sodemann sin hatt og gikk. Han ble tilbudt pensjon, men avslo. Fire år senere døde han.
Frem til 1899 kaltes Sodemanns gate uoffisielt Leistad-gata, etter familien Leistad som bebodde flere hus i strøket.
