Her skal de være med og avduke en minnestein, på dagen 25 år etter det dramatiske raset.
En plate på steinen hedrer minnet etter kvinnen som omkom i raset, Solvor Halten Eriksson.
Både da det var gått ti år og tyve år etter raset, var det ønsket en slik markering. Men først nå føler folket i grenda at katastrofen har kommet langt nok på avstand.
- Tidligere har de gitt signaler om at det ville bli for tøft og for nært på i tid. Raset sitter veldig hardt i hos veldig mange, sier historiker Audhild Brødreskift, som skriver bok om raset.
Tidligere rådmann i Rissa kommune, Ottar Johansen, er enig.
- Jeg tror ikke en slik markering kunne ha kommet tidligere, sier Johansen, som ledet krisekomiteen som ble nedsatt etter raset.
Preger bygda
Alle personene som Brødreskift har snakket med i forbindelse med boken, har sterke minner om rasdagen.
- De vet nøyaktig hvor de var og hva de gjorde da raset gikk. Rissa-raset er blitt en viktig del av Rissa-samfunnets identitet, sier hun.
- Enkelte av dem som ble direkte berørte av raset har aldri vendt tilbake til grenda, sier hun.
Den 29. april 1978 raste det ut mellom fem og seks millioner kubikk leire i Fissa-grenda i Rissa. Hele 330 mål gikk med.
Ett menneskeliv gikk tapt, og femten gårder, to villaer, ei hytte og grendehuset ble rasert eller gikk med. 32 personer i rasgrenda mistet alt de eide.
Rissa-raset er den største naturkatastrofen i Midt-Norge i nyere tid. Minnesteinen etter Rissa-raset står midt i rasgropa. Unni Pedersen (til venstre), Trond Føll, Bård Fredriksen og Rita Lillemo fra Fallmyr Gartneri i Rissa har hånd om anlegget.