«Stamfar» var Jens Tillufssøn Bjelke: Jørgen Bjelkes oldefar. Han var dansk adelsmann fra Skåne. Han kom til Norge i 1537 og ble gift med Fru Inger til Austråtts datter Lucie. Sønnesønnen hans, Jens Ågessøn Bjelke, var en stor politiker og Norges rikeste godseier i sin tid. Av hans tre kjente sønner var Jørgen den yngste; Ove bygde Austråttborgen og Henrik var riksadmiral.
Jørgen Bjelke (1621-1696) ble født på Elingård i Østfold. Han var som ung en ivrig friluftsmann. Han ble offiser og deltok 23 år gammel som kaptein i Hannibalsfeiden. Senere ble han lensherre, kommandant og fikk blant annet også opprettet Norges første fyr – på Lindesnes. Under Krabbekrigen (1657-58) ble han øverstkommanderende i Trøndelag og erobret hele Jämtland og Härjedalen. Men da disse landsdelene pluss Trøndelag likevel ble avstått til svenskekongen, ledet han i 1658-60 gjenerobringen av Trondheim og Trøndelag. Under angrepet på de svenske styrkene i Trondheim lot Bjelke anlegge et batteri i Duelunden.
Generalløytnant Jørgen Bjelke var norsk adelsmann og godseier og etter hvert øverstkommanderende i hele Norge. Gjenerobringen av Trøndelag var bare én av Jørgen Bjelkes oppgaver i krigen mot Sverige i 1658. Hans egentlige ansvar var å beskytte Østlandet. Han organiserte avdelinger både på Østlandet, Vestlandet og i Nord-Norge.
Jørgen Bjelkes karrière som feltoffiser sluttet i Halden. Han hadde uten tvil reddet Norge under krigen. Han ble riksråd, men følte seg forurettet da Claus von Ahlefeldt ble kommanderende general i Norge – og flyttet til Danmark.
Jørgen Bjelke var gift med Magdalena Gersdorf, datter av den danske rikshovmester. Han tok parti for Griffenfeld og falt i unåde hos kongen. Dermed mistet han sine stillinger og ble plassert som amtmann i Kalundborg.
I 1958 ble det reist et monument over ham på Kongsgårdsplassen.
