– Jeg hadde vært annerledes om jeg bodde der du bor
Like, hvite sneakers. Like, svarte vinterjakker.
Men en 15-åring fra Saupstad er ikke det samme som en 15-åring fra Strindheim.
– Jeg tror jeg ville vært mer introvert om jeg bodde der du bor, Petter.
– Hadde jeg bodd i byen, hadde jeg nok vært mindre i naturen og mer ute og hengt med kompiser.
– Jeg hadde nok vært annerledes om jeg bodde der dere bor. Nå henger jeg med dem fra samme kultur som meg og det blir forsterket.
Ungdommene møtes for første gang, men Adresseavisen har fulgt dem hver for seg det siste året.
De er enige i at hvem de er og hva de er interessert i blir påvirket av bydelen de bor i og folkene de omgås.
Det er store forskjeller mellom enkelte bydeler i Trondheim.
Petter Adsen har vokst opp i en del av byen der nesten alle bor i enebolig.
Petter og storebror Jesper i vinduet har bodd i det lille huset ved skogen hele livet. - Det er stor forskjell på å bo her og i en blokk i byen.
- Jeg kjenner alle naboene, vet hvor alle her bor og sier hei til alle. Jeg har jo venner som bor her, men de er litt spredt.
Det verste med å bo på Lian er at det kan bli i overkant mye snø, ifølge Petter. Men det fins jo positive sider ved det også – iallfall i nedoverbakkene.
Roen og nærheten til naturen er det familien liker aller best. Det tar dem 20 minutter med trikk å komme til Midtbyen. - Den største trafikken her er i skiløypa. Det er Bymarkas E6.
Det er ti minusgrader og snøen har lavet ned i flere dager. Petter har på seg hvite sneakers. – Det er viktig å beholde stilen.
Familiehuset er lite, men garasje og gapahuk gir ekstra plass. De må være strenge på å kvitte seg med det de ikke trenger. Foreldrenes stevnemøter skjer på gjenbruksstasjonen på Heggstadmoen.
En time før treninga setter pappa og Petter seg i bilen. Det tar tid å kjøre fra Lian til Leangen og skøytene må slipes. Slik er det minst fem dager i uka.
Det er bare å finne seg i lengre distanser når du bor på Lian. Foreldrene tror det hadde gått veldig utover motivasjonen hans om han måtte ta trikk og buss til trening.
Fire treninger i uka og kamper i helgene betyr fire til seks timer transporttjeneste for pappa. – Alt for barna, er det ikke det man sier.
Den store drømmen er å bli hockeyproff. Petter ser iallfall ikke for seg å sitte på et kontor når han skal ut i jobb.
Det krever hard trening og mye dedikasjon å bli proff. Snart står Petter ved et veiskille.
Storebror Jesper har allerede valgt en vei. Han vokste opp i skogen, men drømte om havet. Nå har han forlatt Lian og broren for å fordype seg i akvakultur på Frøya.
Jesper er fortsatt hjemme hver helg. Fisk og potet står ofte på kjøkkenbordet. Der sitter de tett – akkurat slik de lever i det lille huset.
Den lange skoleveien går som regel på skinner. Alle i klassen bor mer urbant – for eksempel på Ugla. - Det er ikke så langt unna, men det er ikke bare å gå over gata til en kompis når du bor her.
Petter er glad i naturen, men tror Lian kan bli kjedelig når han blir litt eldre. – Jeg har lyst til å flytte til et annet land for å oppleve noe nytt. Iallfall til en annen bydel.
Bygda i byen
I levekårsrapporten for Trondheim er Lian en del av sonen Ugla.
95 prosent av boligene der er småhus, mens i hele Trondheim er tallet 53 prosent.
Vil du vite mer om Lian?
- - -
Bare sju kilometer unna Torvet, ligger Trondheims svar på bygda. På Lian ligger eneboligene spredt med skog og natur på alle kanter. Dette er så langt unna tettbygd by som man kan komme i Trondheim. Hvordan kunne det bli slik?
I 1933 ble Gråkallbanen forlenget til Lian. Gråkallbanen kjøpte også Lian gård, og området rundt endestasjonen ble utviklet.
Ifølge kommunen skal det frem mot andre verdenskrig ha blitt fradelt over 400 hyttetomter i området. Inntil 310 eiendommer skal ha vært bebygd på 1950-tallet.
Etter krigen ble det gradvis flere fastboende på Lian, opplyser Trondheim kommune. Frem til 1966 var det nemlig ikke søknadspliktig å gjøre en bruksendring fra hytte til bolig.
Lian er derfor et resultat av en noe tilfeldig utvikling.
I levekårsrapporten for Trondheim kommune i 2021 er Lian en del av bydelen Ugla. Kun 3,7 prosent av barna i dette området vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt.
Sammenlignet med mange andre bydeler i Trondheim, har Ugla også en nokså homogen befolkningssammensetning med ganske lav innvandrerandel.
Kilde: Levekår og folkehelse i Trondheim kommune 2021/Adresseavisens arkiv/planbeskrivelse detaljregulering av Lian og Kystadmarka
- - -
Kontrasten mellom Lian og den neste bydelen vi skal besøke kunne nesten ikke vært større. Der ligger 9 av 10 boliger i blokk eller bygård.
– Hæ, har du ikke lagt ved CV? Praten flyr på norsk og tyrkisk når Zeynep Kübra Kizilirmak møter vennene til lunsj på Huseby ungdomsskole.
Planen er klar: Videregående på Heimdal når ungdomsskolen er unnagjort. Om ti år er hun kanskje lærer eller politietterforsker med eget sted å bo – i samme område.
Vi er i et skinnende rent hjem på Kolstadflata. Leiligheten er fylt med møbler kjøpt i Tyrkia. Duften av lam, potet og syltede grønnsaker fyller rommet.
Zeynep har en drøm. - Jeg vil representere Norge i håndball.
– Det er skikkelig gøy å ha et elitelag i nabolaget som spiller Champions League.
Det er kampdag - Kolstad mot Sjetne. - Jeg blir skuffa og begynner å gråte om vi taper med mer enn to mål.
Sluttresultatet blir tremålstap: 22-19. – Jeg sto bra i første omgang, men reddet bare tre skudd i andre omgang.
Før hun slår egne røtter i Trondheim, skal hun spre vingene over en ny by. - Jeg vil ut og studere et annet sted. Det er viktig for å bli ordentlig voksen og klare seg på egen hånd.
Bydelene Kolstad, Saupstad og Huseby ligger tett. – Vi har idrett, parker og litt av alt mulig her.
«Hodene ble for store!». «Bodyshaming!». Zeynep og klassekameratene Milo og Mathea har dårlig tid. Skoleoppgaven er design og programmering av en smartlampe.
Zeynep beskriver bydelen som et sted der kulturer møtes.
- Jeg tror ikke jeg hadde følt meg så norsk om jeg hadde gått på en annen skole. Her er det bare litt kult at vi er mange med forskjellig bakgrunn.
Drabantbyen
Levekårssonen Saupstad omfatter også deler av Kolstad. I motsetning til Lian, er dette en svært flerkulturell bydel med en innvandrerandel på nærmere 40 prosent.
I hele Trondheim er innvandrerandelen i 2023 på drøye 17 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå.
Vil du vite mer om Saupstad?
– - -
Det som vi i dag kjenner som Saupstad, besto tidligere av blant annet Søbstad gård som ble ekspropriert mot eiernes vilje. Etter andre verdenskrig vokste Trondheim raskt og byen spredte seg utover jordene. Byggingen av de første blokkene på jordene på Saupstad tok til tidlig på 1970-tallet. Utbyggingen av Kolstadflata startet i 1969.
Nærmere 90 prosent av boligene i levekårssonen Saupstad ligger i blokk eller bygård, mens kun drøye 10 prosent er småhus. Demografisk er bydelen også langt mer sammensatt enn Lian. Andelen innvandrere fra ikke-vestlige land er blant de høyeste i Trondheim med 35,35 prosent.
Den ferskeste levekårsrapporten i Trondheim kommune viser at Saupstad har noen utfordringer. Andelen av barna som vokser opp i trangbodde husholdninger er her på 48,40 prosent. Snittet i Trondheim er på drøye 20 prosent. Videre viser levekårsundersøkelsen fra 2021 at 23,5 prosent av barna på Saupstad vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt.
Frem til 2021 ble det gjennomført et mangeårig områdeløft for Saupstad og Kolstad. Målet var blant annet å få bydelen til å fremstå som attraktiv og mangfoldig. Saupstad-Kolstad ble i 2021 nominert til attraktiv by-prisen.
«Resultatene viser seg gjennom bedre forbindelser, videreutvikling av «glemte» byrom, snarveier, ny videregående skole (Heimdal) og sportsfasiliteter, oppusset bydelskafe og oppgradering av torget som er bydelens viktigste byrom for 5000 innbyggere», skrev juryen.
Kilder: Levekår og folkehelse i Trondheim kommune 2021/Adresseavisens arkiv
– - -
Vi skal videre til et område av Trondheim som på mange måter kan oppsummeres som godt blandet.
- Jeg føler jeg har opplevd det meste i Trondheim. Det er ting å gjøre her, men det er ikke akkurat New York.
Det er halloween-fest hjemme på Strindheim. Adèle Sætermo Fortin (15) og venninnen Rusne baker. - Det blir alltid katastrofe når vi prøver å lage noe.
Adèle ble født i Norge, hadde sine fire første år i Canada og har bodd både på Moholt og Strindheim. Om noen år vil hun ut igjen. Kanskje til universitetet i Montréal.
– Der vi bodde på Moholt var det ikke så mange på min alder. Alle naboene er så hyggelige her, vi er mye nærmere byen og Sirkus shopping er bare fem minutter unna.
– Herregud, hvor mye har du hatt oppi? Muffinsglasuren ble ikke helt som planlagt, men det ble tross alt bedre enn da to teskjeer salt ble til fire desiliter på skolekjøkkenet.
Adèle drømmer om å bli filmregissør. Den neste Quentin Tarantino. - Pappa har sagt at jeg ikke kan begynne som det. Det er nok smartere å starte som filmfotograf.
Fritidsklubben SNAKKS på Lademoen er et populært sted for Adèle og vennene. – Det er en plass å henge hvor du kan treffe folk fra andre skoler.
Det er mye «gossip» og «drama» på klubben. Adèle kjenner folk fra hele byen. - Hver gang jeg møter en ny person, så kjenner de 90 prosent av alle andre jeg kjenner.
Mye av fritiden brukes på kunst, gitar og piano. – Det hjelper ikke med talent, om du ikke øver. Alle tenker slik at de må starte tidlig for å bli flinke.
Når spillingen går over til konsoll, blir Adèle tilskuer og lar Kjetil styre spakene.
- Jeg syns Trondheim er en skikkelig kul by å bo i når du er barn og tenåring, men når jeg blir over 18 tror jeg Trondheim er litt liten. Det er litt som å bo i en liten landsby.
- Vennene mine er spredt utover hele byen. Det tror jeg de ville vært uansett hvor jeg hadde bodd.
Familien flyttet fra Moholt til huset på Strindheim for ett år siden og trives med å bo urbant.
Er det én ting Adèle er sikker på om fremtiden, er det at hun ikke vil ha en 08-16-jobb. – Med film jobber du veldig intenst i perioder. Jeg vil ikke komme dit at jeg sitter og tenker «ok, bare tre dager igjen til fredag».
God blanding
Levekårssonen Strindheim ligger nær snittet i Trondheim på flere områder.
7,2 prosent av barna i bydelen bor i en husstand med vedvarende lavinntekt, mens det tilsvarende tallet for hele Trondheim er 8,1 prosent.
Også andelen innvandrere ligger tett opptil snittet i Trondheim.
Vil du vite mer om Strindheim?
– - -
Området lå tidligere i Strinda kommune, og har sitt navn etter Strindheim skole som åpnet på 1890-tallet. Nå regnes Strindheim som en del av Østbyen.
Arealet innenfor levekårsrapportens avgrensning av Strindheim, har en variert bebyggelse.
Her er det både eneboliger, boligblokker og næringsbebyggelse. Nidar sjokoladefabrikk ligger ved Strindheim og Strindheimkrysset. Innenfor levekårsundersøkelsens avgrensing er drøye 40 prosent av boligene småhus. I underkant av 60 prosent ligger i blokk eller bygård.
Mange forbinder Strindheim med et aktivt idrettsmiljø. Fotballklubben har spilt to sesonger på øverste nivå i Norge. Petter Northug og andre langrennsprofiler har også representert klubben.
Kilder: Levekår og folkehelse i Trondheim kommune 2021/Adresseavisens arkiv/Wikistrinda
– - -
Sjekk hvordan det ser ut i din bydel i kartet under.