Til og med mai måned i år, har det vært 150 nye brystkreft- diagnostiserte ved St. Olavs Hospital.

Det er en økning på 36 prosent, sammenlignet med i fjor, hvor det frem til og med mai var 110 nye diagnostiserte. Totalt ligger antallet nye tilfeller av brystkreft ved sykehuset årlig på rundt 220.

– Økningen er overraskende, og vi har ingen god forklaring på dette. Det er for tidlig å si om dette er en tilfeldig svingning, eller om vi ser en generell økning, sier Hans Fjøsne, avdelingsoverlege ved kirurgisk avdeling, St. Olavs Hospital.

Siden brystkreft er en kreftform som rammer mange, gir en økning på 36 prosent et høyt pasienttall.

-Neppe mammografi

– Økningen er så stor at det er naturlig å tro at det er snakk om noe mer enn en naturlig svingning. Vi får snart nye tall for sommeren, og da vil vi se om veksten jevner seg ut, sier Hans Fjøsne.

Cirka halvparten av alle brystkrefttilfellene for aldersgruppen 50-69 år oppdages gjennom mammografiscreening. Slik har det vært i flere år.

At mammografiundersøkelser forklarer økningen i kreftdiagnoser, mener kirurgen ikke er sannsynlig.

– Vi har kapasitetsproblemer på screening, så det tviler jeg på. Forsinkelsen skulle heller gitt lavere tall, sier Fjøsne.

Han mener det heller ikke kan skyldes fordelingen av pasienter regionalt.

– Det er St. Olavs Hospital og Sykehuset Levanger som opererer brystkreft i Trøndelag. Fordelingen er som før. Det er noen få operasjoner i Namsos, men de sorterer under Levanger, sier han.

I Helse Midt-Norge opererer Ålesund og Molde sine pasienter, bortsett fra noen få med avansert sykdom.

– Overføring til St. Olavs skjer ennå i liten grad på grunn av protesekirurgi. Molde har i tillegg brystkirurg som i tillegg er plastisk kirurg, forklarer Fjøsne.

Doblet ventetiden

Økningen i antallet krefttilfeller har nær doblet ventetid på brystkreftoperasjon ved St. Olavs Hospital.

– I sommer har vi hatt ekstra lang ventetid på brystkreftoperasjoner. De som fikk beskjed om operasjon i midten av juli, må nå vente helt til i midten av august før de får plass på operasjonsbordet, sier kirurgen.

En måneds ventetid er lenger enn ønskelig. Helsemyndighetenes føringer om at første kreftbehandling skal startet innen 20 virkedager fra henvisning, fungerer ifølge Fjøsne derfor dårlig ved sykehuset.

– Ideelt sett burde det være 14 dagers ventetid. To uker gir oss tid til god planlegning.

Normalt har ventetiden på sykehuset variert fra én til tre uker, men sjelden fire uker, som nå.

– På grunn av økningen er vi blitt nødt til å utvide arbeidstiden med en time, samt forlenge åpningstiden på operasjonsavdelingen. Vi klarer nå en ekstra operasjon de dagene vi opererer, sier Fjøsne.

Tidlig behandling har som kjent betydning for sjansene til å bli helbredet. Ifølge kirurgen blir derfor enkelte av pasientene litt engstelige når de får presentert fire ukers ventetid før operasjon.