Johannes Nilsson Skaar (1828-1904) var født på fjellgården Skår i Vikør i Hardanger. Faren var gårdbruker Nils Gjermundsen Skaar og moren het Else Flatebø.

Som barn viste han uvanlige evner. Etter konfirmasjonsforberedelsene ble han tildelt Kongens premie for kunnskap og flid.

Etter lærerseminar på Stord, gikk han på Heltbergs studentfabrikk i Oslo. Samtidig med teologiske studier underviste han ved en pikeskole. Han tok embetseksamen i 1857. Samme år ble han personellkapellan i Nord-Aurdal, og i 1862 res. kap. i Skien.10 år senere satt han som sogneprest i Gjerpen. Fra 1885 var han biskop i Tromsø, og fra 1892 i Trondheim.

Først og fremst huskes biskop Skaar som salmeforsker, -dikter og -oversetter. Han var med i kommisjonen som reviderte Landstads salmebok i 1865 og var også med og vurderte Lindemans melodier til salmeboka.

Hans største verk er «Norsk Salmehistorie» i to bind som utkom 1878-1879. Men mest kjent er hans «Lovsange og aandelige Viser» som inneholdt en rekke av hans egne salmer og mange oversettelser.

Biskop Skaar kom litt i skyggen av Landstad, men regnes likevel som den største salmedikter på riksmål i sin tid. Hans salmer og oversettelser fikk også stor oppmerksomhet i Sverige.

Skaar ble ridder av St. Olavs orden og senere kommandør i ordenen.

Mange kirker ble innviet under hans bispetid i Trondheim, blant andre Moholt, Ranheim, Tiller, Horg, Vanvikan, Lånke, Skatval - foruten mange kapell.

Biskop Skaar var litt fryktet under sine visitaser; han forlangte at barna skulle kunne sin «Pontoppidan».

Hans samling av salmebøker ble gitt til Videnskapsselskapets bibliotek.

Johannes Skaar giftet seg to ganger, siste gang i 1898.

Biskop Skaars gate på Berg går mellom Bugges veg og Prestegårdsvegen. Foto: INGRID J. BRISSACH
Johannes Nilsson Skaar regnes som en nesten like stor salmedikter som Landstad.