Sigurd Einbu (1866-1946) ble tidlig interessert i astronomi. Men først som 44-åring la han lærerjobben på hylla for å konsentrere seg om stjernehimmelen. I 1912 oppdaget han en ny stjerne - en nova - i stjernebildet Tvillingene, og tok initiativ til å få startet Norsk Novaselskap. Ellers arbeidet han spesielt med observasjon av såkalte variable stjerner.
Til Dombås
Sigurd – som opprinnelig het Enebo – var nummer tre i en søskenflokk på åtte som vokste opp på Lesjaskog. Etter lærerutdanning på Hamar jobbet han ved skoler i Øyer, Vågå og Sel, og fra 1896 på Dombås. Der traff han Helga Eriksen, og de giftet seg i 1905. Hjemgården hennes, Brennøygarden, lå flott til med utsyn som var ideelt for stjernekikking, så de bosatte seg der. Sigurd hadde i begynnelsen bare en jaktkikkert, men etter hvert ble utstyret bedre, og snart hadde han bygd opp et observatorium på hustaket på gården. Kone og barn var etter hvert til god hjelp, de var alle interesserte astronomer. I 1916 opprettet Einbu en magnetisk målestasjon på Dombås (som fremdeles er i drift). Han styrte også den meteorologiske stasjonen en tid, og fra 1940 drev han med ozonmålinger.
Opplysning
Sigurd Einbu skrev ofte artikler i norske aviser; han ønsket at folk skulle få opplysning om stjernehimmelen. Han holdt foredrag i radio og ved Folkeuniversitetet og ga ut flere populærvitenskapelige bøker om astronomi. «Beboachtungen veranderlicher Sterne I-XIV» inneholder alle hans vitenskapelige arbeider. Einbu skrev også lokalhistorie, blant annet «Dovre kommune gjennom 100 år».
Huset hvor Einbu ble født, Einbustugu, er flyttet fra Lesjaskog til Dombås og er nå museum med observasjonsutstyr og notater. Einbu ble verdenskjent for sine vitenskapelige funn og fikk mange utmerkelser. Han var en av de mest kjente astronomer i Europa.
