Det ønsket arkitekt Herman Krag (1920-1982) helst å svare når han fikk spørsmål om tanken bak byggene sine. Intensjon og inspirasjon var vanskelig å forklare.

Krags bygg i Trondheim

Mest forbindes han nok med Kunstindustrimuseet, Skatteetatens Hus (tidligere politibygget), Siemens-bygget og studentbyene på Moholt og Berg, men flere arbeider er Bunnpris-bygget i Munkegaten, lokalene til Trøndelag Senter for Samtidskunst, Bachkegården, Trondheim ingeniørhøyskole i Gunnerus gate, St. Jørgens Hus’ nybygg, Bakklandet menighetssenter, Domkirkens menighetshus, bilskolen på Lade med buetaket og flere alders- og sykehjem. Prosjekter ellers i og rundt Trondheim var eneboliger, rekkehus og store boligområder.

Til NTH

Herman Anton Jon Kaare Krag var født i Kristiania. Han startet utdanningen i Stuttgart og avsluttet ved NTH i 1944. I hovedstaden var han en kort tid i Samferdselsdepartementet, så to år hos arkitekt Knut Knutsen og Selmer og Krag, før han som nygift i 1947 flyttet til Trondheim. Ved NTH begynte han i 1948 som vitenskapelig assistent og ti år senere fikk han et nyopprettet professorat i Byggekunst III - boligbygging. Han la tidlig grunnlag for egen arkitektpraksis gjennom premiering i arkitektkonkurranser. Fra 1952 drev han eget firma - samtidig med professoratet - frem til sin død.

Kunstneren

Miljøet omkring Knut Knutsen var avgjørende for Herman Krag, men også Stuttgartskolen med professorene Bonatz og Schmitthenner betydde mye.

Krag var en landskjent arkitekt – en byggekunstner - og vitenskapsmann. Alle hans store byggverk som han har preget bybildet i Trondheim med, vitner om en enorm skaperevne .

Krag hadde flere verv; han var formann i Trondhjems Arkitektforening, juryleder i mange arkitektkonkurranser, leder i professorutvalget ved Arkitektavdelingen og formann i Fortidsminneforeningen i Trøndelag. Han fikk utmerkelsen Houens legat to ganger.

Foto: ADRESSEAVISEN
På Moholt: Herman Krags veg slynger seg gjennom studentbyen, fra Jonsvannsveien til Bregnevegen. Foto: INGRID J. BRISSACH