Hanna Olava Winsnes (1789-1872) er mest kjent for sin Lærebog i de forskjellige Grene af Huusholdningen, men skrev også dikt, fortellinger og barnebøker. Hun ble en banebryter for godt kosthold og husstell. «Kokeboken» var som en bibel for norske husmødre i mange år og tok for seg alt fra matlaging, konservering, slakting, husdyrstell, hagedyrking, brygging, vinlegging, klesvask, såpekoking, lysstøping til reparasjon av «sønderslaget steentøi». Boken inneholder hundrevis av oppskrifter, men også like mange råd til datidens husmødre.

Norges første kvinnelige romanforfatter

Hanna tenkte på alle lag i samfunnet og ga også ut en husholdningsbok for fattige husmødre og en for «tarvelige» (=enkle) familier. Dessuten laget hun en lærebok om veving og en bok for tjenestepiker. Av hennes barnebøker er Aftnerne på Egelund (eventyr for piker) mest kjent.

I hemmelighet skrev hun romaner. Hun var faktisk Norges første kvinnelige romanforfatter. I begynnelsen av 1840-årene kom Grevens Datter og Det første Skridt ut under psevdonymet Hugo Schwarz. På den tiden var det ikke sømmelig for en kvinne å skrive underholdning og krim.

Prestefrue

Hanna var født i Drammen og var yngst av fire søsken. Hun var bare 10 år da faren, borgermester Jens Henrik Strøm, døde. Da tok moren, Karen Tyrholm Plathe Strøm, med seg jentungen til København, der de bodde til moren døde få år etter.

Hanna ble derfor som tenåring hushjelp hos søsteren Petronelle Kirkgaard i Drammen frem til hun i 1817 giftet seg med sogneprest og stortingsmann Paul Winsnes. Paret bodde flere steder i sørøst-Norge, og Hanna var prestefrue i Vang (Hamar), Trysil, Hurdal, Valdres, Brunlanes og sist Vang igjen, da som prostinne.

Stor familie

Hanna Winsnes var lærelysten og ønsket seg utdanning. Men etter hvert med sju barn, og familie og venner ofte på besøk, fikk hun liten tid til å lese. Det var ikke uvanlig med 15-20 personer rundt bordet. I tillegg kom alle som arbeidet på gården, som også skulle ha mat.

En byste av Hanna Winsnes står utenfor Vang prestegård på Hamar, der Toneheim Folkehøgskole nå ligger.

Foto: INGRID J. BRISSACH