Andreas Rogert (1754-1833) var trondhjemmer, og kanskje avgjorde det hans standpunkt da Norges kroningskirke skulle nedtegnes i Grunnloven. Sammen med professor Georg Sverdrup fikk han gjennomslag for Trondhjems domkirke. Dessuten fikk han også den gamle norske tronfølgeloven inn i lovverket.
Rogert ble valgt som førsterepresentant fra Trondhjem. Han var selvstendighetstilhenger, men var stille og alvorlig og ikke i krig med opposisjonen som mange andre. Den andre «oldingen», Peder Anker (65), ble Riksforsamlingens første president, mens Rogert ble visepresident. Selv om han var jurist, interesserte han seg mer for nasjonale saker enn selve lovarbeidet. Han var medlem av konstitusjonskomiteen. Etter at Grunnloven var ferdig og kongen valgt, dro han hjem til Trondhjem og sluttet med rikspolitikk.
Andreas Rogerts foreldre var Anna Elen Horneman og krigsråd og politimester Paul Rogert. Som de fleste embetsmenn på den tiden tok Andreas sin juridiske utdanning i København (1779). Han fikk stillingen som auditør (nærmest en byfogd, men med militære funksjoner i tillegg) på Vardøhus 1789-1791, han var sorenskriver i Sunnfjord fra 1793, assessor (dommer) i Trondhjems stiftsoverrett 1798, justitiarius i samme rett 1805-1807 og ble utnevnt til etatsråd i 1812. Han søkte avskjed i 1826.
Rogert giftet seg i 1797 med bergenseren Birgitte Brønlund Doth. Han eide en bygård ved Domkirken, som senere fikk navnet Collingården, men som i dag er revet. Tomta er nå en del av Archidiaconi plass, mer kjent som Rådhusparken.
