Lysholm’erne var velstående handelsmenn fra Flensburg som kom til Trondheim på 1600-tallet. Jørgen Bernhoft Lysholms (1796-1843) far, Nicolay, var stadthauptmann og justisråd. Han startet sammen med sin bror et såpekokeri på eiendommen Lysholmsminde på Fagerheim. Interessen for kjemisk-industriell produksjon smittet over på sønnen, og han utdannet seg etter hvert innen kjemisk teknologi i Berlin.
Hjemme igjen overtok Jørgen fabrikken, og i 1821 startet han brenneri og destillasjonsfabrikk på eiendommen. I 1816 var det blitt lovlig med slik produksjon i Norge, og Jørgen B. var en av de første som satset stort på å lage brennevin her i landet. Det ble etablert mange brennerier i 1820- og 1830-årene, men bare Lysholms overlevde.
Etter noen år flyttet han hele produksjonen med kontorer og utsalg til Olav Tryggvasons gate 26 (Lysholmgården). Gården ble revet i 1932 og erstattet med en murgård. Lysholms brenneri ble i slektens eie frem til 1924, da overtok Vinmonopolet driften.
Lysholm ble et varemerke. Trondhjemmeren bak navnet ble «linjeakevittens far» – på grunn av den spesielle lagringsmetoden som visstnok skulle gjøre kvaliteten ekstra god: Brennerieieren gjorde avtaler slik at han fikk sende sine akevittønner på rundturer med skip til fjerne land, – men de måtte passere ekvator!
Jørgen B. Lysholm ble ingen gammel mann. Han døde på vei hjem fra et helseopphold i Wiesbaden i 1843.
