Sykehusdirektør Gunnar Bovim innrømmer at det har vært tøft å oppleve det kritiske søkelyset Adresseavisen har satt på sykehusutbyggingen de siste ukene, men understreker samtidig at han har full forståelse for at et utbyggingsprosjekt til 12 milliarder statlige kroner blir gjenstand for en kritisk gjennomgang.
Det siste året har han vært lokomotivet i den drastiske snuoperasjonen på St. Olavs Hospital. 400 stillinger er kuttet. 120 senger er lagt ned. Og – de siste tallene viser at sykehuset så langt i år holder seg på budsjett – selv om tallene ennå er røde.
Skryter av ansatte
– Jeg tør påstå at denne organisasjonen har vært gjennom en større omstilling på ett år enn noen andre sykehus. 400 færre årsverk på ett år er mye. Det har kostet, men vi må fortsette til vi har overbevist oss selv og våre eiere om at vi har kontroll, fastslår Bovim. Hans største bekymring den siste tida har vært frustrasjonen blant de ansatte.
– Jeg blir imponert av det jeg ser. Det er tungt å høre direktøren si at det er overtallige på en sykehusavdeling når de som jobber der har mer enn nok å gjøre. Spesielt vil jeg framheve avdelingssykepleierne, som er tett på pasienten samtidig som de skal kutte personell. De gjør en stor lederjobb. Og jeg kan dessverre ikke skryte av at nedskjæringene har skjedd på en optimal måte overfor alle, sier direktøren.
– Hva gjør du for å motivere og engasjere?
– Akkurat det føler jeg meg ikke veldig god på for tida, innrømmer sykehusdirektøren. –¿Men motivasjonen henter vi gjennom fagutvikling, nytenking og diskusjoner på alle ledernivå.
– Er du bekymret for hvor langt du kan tøye strikken?
– Jeg skal ikke si at det ikke har gått utover pasientene, for det har det gjort. Samtidig har en del pasientbehandling blitt bedre. Men det har gått mer utover de ansatte enn pasientene.
Må ha hjelp
Bovim sier at de nok må ha «politisk hjelp» for å klare å håndtere avskrivinger og kapitalkostnader på milliardinvesteringene som et nytt sykehus innebærer.
– Men vi kan ikke be om noe før nøytrale observatører (les Helsedepartementet, red. anm) konstaterer at vi driver minst like godt som andre sykehus.
– Hva innebærer det?
– Det er et godt spørsmål, for det er ikke helt enkelt å sammenligne. Men vi må ikke ha lenger liggetid, ikke ha flere senger enn andre og ikke høyere bemanningsfaktor.
Ikke omorganisering
Den bebudede omorganiseringen av ledelsen ved sykehuset, som har vært ute på høring, kommer likevel ikke. Organisering etter en sentermodell er altså ikke aktuelt nå.
– Det er ulike syn på hvordan sykehuset skal organiseres. Men den viktigste tilbakemeldingen vi fikk var at man ikke ønsker en større endring nå. Og jeg tror det er riktig. Den øvrige omstillingen er stor nok om vi ikke også skal gjøre betydelige endringer i organisasjonen, framholder Bovim.
– Hvordan er St. Olavs i 2020?
– Da har vi et godt integrert universitetssykehus med god tilgang på kompetent personell. Også i dag har vi bedre tilgang på assistentleger enn for få år siden – blant annet fordi vi har den beste medisinutdanningen i landet. Men vi mangler spesialister. IKT vil fungere på et høyt nivå. Det vil være stor faglig utvikling, men innenfor en ramme som er fastlagt. Mye vi tror vi vil få til, kommer vi ikke til å få til. Og mye vi ikke tror vi får til, kommer vi til å få til.
Ingen oppbemanning
Planleggingen for klinikkene i fase to ligner lite på oppbemanningsplanene i fase én.
– I fase to må vi inn med den samme bemanningen som vi har nå. Men det er ikke sikkert hver enkelt klinikk får beholde det samme antall ansatte. Kan hende må anestesien oppbemannes, og da må vi ta ned bemanningen andre steder, sier Bovim.
Direktøren viser fram kurven som viser at St. Olavs ennå omtrent holder seg til budsjett. Men han er forberedt på at det kan sprekke - og holder pusten hver måned.
– Prognosen viser minus 440 millioner neste år. Det er et stykke unna målet på 300?
– Dersom vi driver så godt vi kan, håper og tror jeg tallene blir akseptert.