Krohg ble født på Munkvoll gård i Trondheim i 1777. Foreldrene var generalveimester Nicolai Frederik Krogh og Anna Meincke. Etter eksamen fra Katedralskolen, ble han student i København i 1794.
Først valgte han en militær utdannelse og ble senere rittmester. Men den veien forlot han ganske snart.
I 1801 ble han konstituert som generalveimester nordenfjells etter faren og en eldre bror, Christian Krogh, som døde samme år som faren. Det var etterkommerne etter far Nicolai som i 1809 forandret navnet fra Krogh til Krohg. Faren - som sammen med sin bror Georg Anton Krogh skapte det første ordentlige veinettet i Norge - var opphavet til navnet på Vegmesterstien på Byåsen, mens Veimester Krohgs gate - etter Broder Lysholm Krohg - ligger vest for Kuhaugen og går fra Bernhard Getz' gate til Skyåsvegen.
Da generalveimesterembetet nordenfjells ble delt i 1808, ble Broder Lysholm Krohg veimester i Søndre Trondhjems amt. Senere overtok han også Nordre Trondhjems amt. Han fikk utført store arbeider med mange nyanlegg. Og etter at han søkte avskjed i 1827, fortsatte han arbeidet med mellomriksveien over Verdal, «Carl Johans vei», frem til den var ferdig i 1835.
Krohg ble i 1810 gift med Magdalene Wensell Schnitler, som var datter av residerende kapellan på Hitra. På Kystad i Trondheim fikk de bygd en storgård. Det var et flott sted med stor park omkring. Broder Lysholm Krohg var lidenskapelig opptatt av planter og trær, og etter hvert anla han en planteskole på eiendommen. Han har æren for at Trondheim på den tiden ble farget opp med mange grønne trær. Han fikk da også hedersnavnet «Trærnes far i Trøndelag».
Senere kjøpte Krohg også gården Selsbakk Øvre, Stjørdalsgodset og Mosvikgodset. Dessuten var han den første som fikk startet dyrking på Oustmyra ved Heimdal. Han var også leder av kruttmøllen på Selsbakk og papirfabrikken på Forsøket.
Denne allsidige hedersmannen ble dekorert med ridderkorsene av Nordstjerneordenen, Vasaordenen og St. Olavs orden. Han døde i 1861, 84 år gammel.
