– Her er det nesten bare smeden som mangler, sier arkeolog Chris McLees.

Funnet er gjort på det tredje feltet som arkeologene har undersøkt på Torvet den siste tiden.

Trekull

Mens det på de to nordlige kvadrantene hovedsakelig ble avdekket oppfylt masse fra 1800-tallet, lå det klare spor fra en eldre tid like under asfalt og gammel brostein på den sørøstre kvadranten.

– Her støtte vi raskt på et lag av trekull og skjønte at vi hadde gravd oss ned i ei smie, trolig fra slutten av 1500-tallet eller årene omkring 1600, forteller Ian Reed og Chris McLees i NIKU (Norsk Institutt for Kulturminneforskning) i Trondheim. De har hatt med seg arkeolog Julian Cadamarteri som tredjemann i de arkeologiske forundersøkelsene, som vil fortsette på Torvet frem til 16. mai.

Godt bevart

I det ene hjørnet av det ca. 2 x 6 m store feltet, bare ca. 60 cm under dagens bakkenivå, ses tydelige spor av essen i smia, fundamentert med stein og leire. Foran essen har ambolten stått, trolig plassert på en solid stokk som har vært rammet ned i bakken, synlig som et stolpehull i dag.

– Her er det lett å se for seg smeden i arbeid. Han kunne bare snu seg mellom essen og ambolten. Like bortenfor har han hatt et lager av trekull. Her har vi også funnet store klumper av slagg, dels med en skålformet underside som viser at de har ligget på bunnen av essen, sier Chris McLees, begeistret over å finne et verksted så velbevart som dette.

Mellom slagg og trekull er det dessuten funnet biter av jern, blant dem trolig rester av et sigdblad og en kjøttkrok som kan ha vært tatt inn som skrapjern for omsmelting. Ved ambolten har arkeologene funnet glødeskall, som er typiske avskallinger fra uthamring av det varme jernet.

Jordbruk på Torvet

Funnet samsvarer godt med det de skriftlige kildene sier om bruken av dette området av byen. Frem til bybrannen i 1681 og den store omreguleringen som fulgte etter denne brannen, var deler av dagens torg brukt til forskjellige former for ildsfarlig virksomhet, et stykke vest for den tetteste bybebyggelsen.

Smia var etter all sannsynlighet en enkel bod, laftet opp av tømmer, og med jordgulv for å minske brannfaren. Den ser ut til å ha vært satt på åkerjord, noe som antyder en utnyttelse av dette området til jordbruksformål kanskje helt inn på 1500-tallet.

Et dyrkingslag under trekullageret på feltet vil bli gravd ut og undersøkt, mens de faste sporene etter smia vil bli liggende urørt til en eventuell større utgravning. Dette vil etter alt å dømme bli gjennomført dersom kommunen vedtar utbygging av parkeringshus under Torvet.

foto
Gammel smie: Arkeolog Julian Cadamarteri i arbeid med gulvet i den vel 400 år gamle smia på Torvets sørøstre kvadrant. Til høyre 1800-talls brostein som har beskyttet kulturlaget under. Foto: Glen Musk, ADRESSEAVISEN
foto
Svart jord: - Det er ikke rart at vi kaller smeden blacksmith på engelsk. I den gamle smia er alt svart av kull, sier Chris McLees (til venstre) og Ian Reed. Foto: Glen Musk, ADRESSEAVISEN