Etter endt utdannelse i Danmark, var Thomas von Westen (1682-1727) en periode huslærer på Helgeland. Det kom til å prege ham for resten av livet.
Thomas var sønn av Arnoldus von Westen, som var apoteker ved Løveapoteket. Skolegangen gikk raskt unna for gutten. Han fullførte ved Trondheim katedralskole som 15-åring og to år senere var han uteksaminert cand. theol. fra universitetet i København. Under oppholdet i Danmark var han også privatlærer for brødrene Lorentz og Thomas Angell.
I den påfølgende lærerperioden på Helgeland ble Thomas kjent med samebefolkningen, og han så hvilket arbeid som måtte gjøres. Samene manglet skoler og undervisning og hadde sin egen religion.
Da von Westen i 1709 ble utnevnt til sogneprest i Veøy i Romsdal, ble han medlem i den pietistiske prestegruppen «Syvstjernen». De arbeidet aktivt for å bedre samenes livskvalitet, og von Westen ble leder for oppgaven med å kristne dem.
I 1714 opprettet kong Fredrik IV i København Misjonskollegiet («Lapplandsmisjonen»), og von Westen fikk i oppdrag å starte misjonsarbeid blant samene i Finnmark. Som et resultat av dette opprettet han i 1716 Seminarium Scholasticum (senere Seminarium Lapponicum) ved Trondheim katedralskole, som skulle utdanne lærere, prester og misjonærer for samene. «Samelektoren» så at det var nødvendig med undervisning og litteratur på deres eget språk, og gikk inn for å skaffe dem ABC-bok og andre lærebøker på samisk. I årene 1716-1723 foretok von Westen tre store misjonsreiser i Nord-Norge for å sette i gang skoler og få bygd kirker. I Mo i Rana etablerte han både kirke og sameskole. Han var hard og hensynsløs, men fikk «utryddet» den gamle samiske religionen.
Thomas von Westens beste venn i Trondheim var borgermester Hans Hagerup, og dette forholdet sikret ham eksistens i hjembyen. Men han ofret seg så fullstendig for samesaken at han døde som en fattig og utslitt mann.
200 år etter hans død ble det avduket en minneplate over ham i Nidarosdomens tverrskip.
