Thomas Dyke Auckland Tellefsen (1823-1874) fikk musikken nærmest inn med morsmelka. Faren, Johan Christian, var organist i Nidarosdomen og også orgelbygger (foruten at han var bibliotekar ved Videnskapsselskapet), mens moren Anne Cathrine (født Stibolt) underviste i sang og musikk. Thomas var den yngste i barneflokken på seks og bestemte seg tidlig for piano. Den store drømmen var å bli elev hos Frédéric Chopin som da var en av de største pianister og pianokomponister.
Til Paris
Som 19-åring reiste Tellefsen til Paris fordi hjembyen ble for liten. Etter to år kom han ved en tilfeldighet i kontakt med Chopins venninne forfatteren George Sand, og dermed var forbindelsen ordnet. Tellefsen ble elev av mesteren og de utviklet et faglig samarbeid og vennskap som varte frem til Chopin døde i 1849. Sammen dro de på turneer, blant annet også til England der Tellefsen fikk møte Lord Auckland som han var oppkalt etter.
Overtok Chopins elever
Da læremesteren døde, overtok trønderen den polske pianistens elever og hans plass i parisersalongene. Tellefsen hadde startet tilværelsen utenlands i trange kår, men endte opp i den øverste samfunnsklasse. Han ble en produktiv komponist, mest solo-klaver og kammermusikk, og var ettertraktet som pedagog. Han regnes som en av de største pianistene i Frankrike på 1800-tallet. Til sammen etterlot han seg 44 opus, blant dem de to første kjente norske klaverkonsertene.
Besøkte hjembyen
Tellefsen var ofte på besøk i Trondhjem mens foreldrene levde og holdt da flere konserter. I 1858 giftet han seg med trondhjemsjenta Severine Petrine Bye som var sangerinne. Sammen holdt de to konserter i Norge. De ble boende i Paris og fikk en datter.
Tellefsen hadde dårlig helse, og han døde bare 51 år gammel. Han er gravlagt i Paris.
