Sander Sandmo bor på Byåsen i Trondheim og fikk med seg ildkula som for over himmelen.

– Jeg bruker å sitte og se på tv-serier i Teslaen min. Plutselig så jeg en grønn flekk som jeg først trodde var en drone, sier han.

– Ganske rått

– Jeg har veldig god sikt over Trondheim. Men etter hvert ble prikken skarpere og skarpere og jeg skjønte det måtte være en meteor. Det var først en sterk grønn farge og så brant den opp. Den ble til tre deler som var oransje, sier Sandmo.

Han har planer om å sjekke videokameraet til bilen for å se om det hele er fanget på film.

– Det er første gang jeg har sett noe sånt. Det var ganske rått egentlig. Dama mi sa at ingen ville tro på tipset, så lenge jeg ikke hadde en mobilvideo eller bilde. Men jeg fikk rett, sier Sandmo fornøyd.

Fanget på kamera

– Det er veldig sjelden at man ser slike stjerneskudd mens det er lyst. Den må ha vært veldig sterk. Om natta ville den ha lyst opp bakken ordentlig, sier leder Birger Andresen i Trondheim astronomiske forening.

Meteoren ble fanget opp av deres kamera på Strinda videregående skole i Trondheim.

– Grønnaktig ildkule

Pressekontakt Tor E. Aslesen ved Norsk meteornettverk forteller at meldingene om det kraftige stjerneskuddet - eller det som på fagspråket kalles en bolide - haglet inn palmesøndag. De mottok rundt 50 meldinger.

– De fleste sier at det var ei grønnaktig ildkule som var synlig i rundt ti sekunder, forklarer han.

Meteorkameraene til nettverket registrerte den både i Trondheim, Larvik og Gaustatoppen. Meteoren var synlig klokka 20.23.

– Vi har peilet den og vi har funnet ut at den kom inn over Sverige, nordøst for Sundsvall. Den gikk helt i oppløsning 40 kilometer over bakken i Krokom kommune, noen mil øst for grensa til Norge.

Her er det kraftige stjerneskuddet sett fra Trondheim. Foto: Norsk meteornettverk/Trondheim astronomiske forening)

«Treg»

– Det er usannsynlig at noe har falt helt ned til bakken som meteoritter, forteller han.

Ifølge ham hadde meteoren en hastighet på 22 kilometer i sekundet. Det er relativt tregt.

– Litt som når politiet kan beregne hastigheten til en råkjører, så kan vi beregne hastigheten til en meteor. De kan komme opp i en hastighet på 70 kilometer i sekundet og så lavt som 10 kilometer i sekundet, sier han.

Lang bane

Ifølge Aslesen var det svært gunstige forhold med tanke på å observere den.

– Det hadde nettopp vært solnedgang og de fleste mennesker går med hodet slik at de ser horisonten. Og denne meteoren hadde en lang bane nært jorda. Det gjør at mange får den med seg, forklarer han.

Ifølge ham kan meteorer ha ulike farger. Det bestemmes av hastighet og hva meteoren består av.

Aslesen har kun sett meteor med det blotte øyet to ganger.

– Men jeg har sett mange filmer av det. Det er selvsagt en spesiell opplevelse når man ser det live. Det er ikke så sjelden at dette skjer, men det er ikke så ofte at folk faktisk får det med seg.

Slik kan de finne meteoritter

Andresen i Trondheim astronomiske forening sier drømmen er å kunne finne igjen meteorittsteiner som treffer bakken i Trøndelag.

– På taket på Strinda videregående skole har vi tre automatiske kamera som overvåker nesten hele himmelen. Elevene kan bruke dette i undervisning dersom de ønsker det, forteller han.

I tillegg bidrar kameraene til å finne ut mer presist hvor en meteor går i oppløsning. Det øker muligheten for å finne eventuelle meteoritter som kan ha overlevd meteorens ferd gjennom atmosfæren.

Andresen forklarer at det også er kamerastasjoner i Sør-Norge, Nord-Norge og Sverige.

– Dersom vi har meteorobservasjoner fra to og helst tre stasjoner, kan vi beregne meteorens bane. Hvis noe kommer ned som meteoritt, kan vi lete etter den, sier han.

Andresen forklarer at det uansett vil bli et stort nedslagsområde å lete gjennom.

Den blå pilen viser meteorens synlige ferd over terrenget, opplyser Norsk meteornettverk. De presiserer at det er usikkerhet rundt posisjonene. Strekene som går inn mot den blå pila viser hvor meteoren ble observert fra. Foto: Norsk meteornettverk

Info om solsystemet

– Meteorene brenner som regel opp i atmosfæren. Det blir bare støv igjen, forklarer han.

Andresen forteller at muligheten for meteorittnedfall blant annet avhenger av meteorens sammensetning.

– Hvis meteoren søndag hadde bestått av eksempelvis jern, ville det antagelig ha blitt nedslag, mener han.

Andresen forklarer at meteorer av jern og nikkel er mer solide, mens karbonmeteorer eller steinmeteorer med løsere sammensetning lettere går i oppløsning.

I farten klarer han ikke å huske at det noen gang er funnet en meteoritt i Trøndelag.

– Det er ganske interessant å finne meteoritter. Det er informasjon om solsystemets dannelse i dem, påpeker Andresen.

Han forteller at det er enklest å finne meteoritter på steder som Antarktis der steinene naturligvis skiller seg ut fra omgivelsene. Det er likevel eksempler på at meteoritter har fått mer nærkontakt med folk.

The Peekskill meteorite i 1992 traff eksempelvis en bil i New York.