Haug skulle ta doktor artium, med normert studietid tre år. Men før stipendperioden var ute, innså han at han ikke ville rekke å bli ferdig. Da det dukket opp tilbud fra Luftkrigsskolen om stilling der, var valget enkelt.
- Det var ikke utsikt til nye stillinger eller erstatninger ved Historisk institutt. Av familiære årsaker passet det dårlig å flytte fra Trondheim. Jeg hadde ikke lyst til å leve i årevis med usikkerhet på universitetet med fornying av midlertidige stillinger hver tredje måned eller halvår. Å være løsarbeider ved universitetet er ikke noe å basere seg på økonomisk når man har familie og barn. Tidligere var doktorgraden kronen på verket etter en lang karriere, i dag er det inngangsbilletten til en akademisk karriere. Derfor kolliderer doktorarbeidet med etableringsfasen.
Haug mener universitetet utnytter høykompetent arbeidskraft til en billig penge.
- I hvilken annen sektor er det godtatt at du må bli nærmere 50 år før du får fast stilling, spør førstelektoren.
Doktor etter hvert
Haug er glad han har vært i jobb siden stipendiatperioden. Hadde han satset på karrriere i universitetet, ville han kanskje hatt en midlertidig stilling - kanskje ingenting.
Avhopper. Karl Erik Haug hoppet av stipendiatstillingen for å unngå å gå i årevis som dårlig betalt løsarbeider ved NTNU. Han valgte lektorstilling ved Luftkrigsskolen i stedet.