Vei- og stedsnavn kommer vanligvis fra historien, enten fra personer som har utmerket seg eller vist stort engasjement, eller stedsnavn som finnes i området fra før. Helst skal det være en sammenheng mellom personen som har gjort seg fortjent til oppkalling og området der veien er. Det kan være tilknytning til hans/hennes liv eller til andre personer som har «sine» gater der. Vedkommende må være død. Allerede i 1956 fikk gårdbruker og kommunepolitiker i Strinda Ole Hogstad (1869-1944) navnet sitt festet på papiret. Han eide Vifstad og bodde på Leangen. Samme år ble lege Armauer Hansen (1841-1912), leprabasillens oppdager, hedret med en vei ved Brøset sykehus - tidligere Reitgjerdet, som opprinnelig var et spedalsksykehus.
Gårdene
På 50-tallet fikk vi mange veier oppkalt etter gamle gårder: Granåsen som i middelalderen sannsynligvis var et erkebispesete, Steinan (av steinete og bergfullt landskap) som i middelalderen tilhørte domkapitlet, Bergheim, av en tidligere eiendom, Loholt (muligens av elva Loa og skogholt) som i middelalderen var krongods og tilhørte erkebiskopen og Brøset (bredt, vidt bosted), som staten kjøpte i 1920 og som nå er en del av Brøset sykehus. På 60-tallet fikk Tungavegen sitt navn av gården som hadde vært et middelaldersk kirkegods.Gården Angelltrøa het opprinnelig bare Trøen og var beiteområde for Tyholt. I 1776 kjøpte stiftsprost Jonas Angell eiendommen og navnet ble derfor forandret. Navnet Lidarende kommer av den tidligere eiendommen ved samme navn. Huset ble revet ca. 1980 og området er nå idrettsplass. Gården Bromstad (av mannsnavnet Brun) - mellom -vegen og -ekra - tilhørte i middelalderen domkapitlet og bispestolen. Mange husmannsplasser var senere underlagt gården som også huset fangeleir for 700 russiske fanger under andre verdenskrig .
Ingeniører og stadsfysikuser
To ingeniører i Strinda kommune, Ingvald Ystgaard (1884-1947) og Hallfred Høyem (1881-1958) fikk sine veier i 1966. Ystgaard sørget for rent drikkevann (fra Estenstaddammen) i Strinda ved å fjerne myra ned til sand- og leirbunn. Høyem var første herredsingeniør i bydelen og drev etterpå eget teknisk konsulentfirma i byen. I 1969 kom Henrik Ourens veg, Ole A. Wolds veg og General Wibes veg. Ouren (1867-1931) og Wold (1874-1956) var begge stadsfysikuser (sjefer for helseetaten i byen) og kommunepolitikere i Strinda. Førstnevnte var også gynekolog og ble direktør for E. C. Dahls Stiftelse.Johan Wibe (1637-1710) var kommandant i Trondhjem og ble senere visestattholder, som var landets høyeste embete. På dagens Teglverkstunet lå industribedriften A/S Strindens teglverk som var i drift frem til 1970.
Åsvang og Dragvoll
Åsvangvegen fikk i 1978 navn etter skolen i området. Åsvang skole ble åpnet i 1881. Deler av den var beslaglagt av tyskerne fra 1941. Opphavet til navnet var Ole Aasved (1834-1881), som har fått sin egen vei. Han var lærer og aktiv skolemann. På Åsvang og Nidarvoll var også rindalingen Brit Grytbak (1861-1938) lærer.Dragvoll gård tilhørte i middelalderen erkebiskopen og domkapitlet, og hadde på 1930-tallet mange husmannsplasser. Staten kjøpte opp grunn fra 1964 for å bygge Universitetssenteret. Voll gård var 1910-1911 et arbeidshjem for kvinner. Den ble drevet som forsøksgård frem til 1975, eies nå av Sør-Trøndelag Landbruksselskap og drives av Stiftelsen Voll gård.
Arkitekter og historikere
Av nyere dato er veier oppkalt etter Edvard Bull (1914-1986) og Frode Rinnan (1905-1997). Bull var historieprofessor med arbeiderbevegelsen som spesialitet og en tid rektor ved Norges Lærerhøgskole. Rinnan var trondheimsarkitekten som blant annet tegnet Bislett og Holmenkollbakken. En annen arkitekt har fått plass på motsatt side av Jonsvannsveien; Herman Krag, som tegnet studentbyen på Moholt. Lektorene og byhistorikerne Haakon Odd Christiansen (1910-1989) og Wilhelm K. Støren (1921-1997) er blant de ferskeste som er hedret. Førstnevnte var svært opptatt av byens plakett- og skulpturutsmykning og en aktiv politiker, sistnevnte er også kjent for «Sted og navn i Trondheim» og storverket «Bibliographia Trondhjemiana». Grunnen til deres plassering på Granåsen/Høyset var at stedsnavn i området var mye brukt fra før. Kilde: Trondheim byleksikon
