Han er mest kjent for salmene, Magnus Brostrup Landstad (1802-1880), men like mye var han folkeminnesamler og prest.

Han ble født på Måsøy i Finnmark, men slekten hans var fra Verdal. Faren, som også var prest, hadde sine første arbeidsår i Nord-Norge, og familien med sju barn bodde etter hvert både i Øksnes, Vinje og Seljord.

Telemark viktig

Allerede i barndommen var Magnus opptatt av dikt og tradisjoner. Oppveksten i Vinje skapte interesse for gammel kultur og folkeminner. Han var en følsom gutt, og det vemodige og tunge kommer ofte til uttrykk i diktningen hans. Salmen «Jeg vet meg en søvn i Jesu navn» skrev han blant annet etter å ha mistet to av barna sine med kort mellomrom. Mens han bodde i Vinje begynte han også å lære seg gresk og latin.

Som faren ble også Magnus huslærer. Fra 1825 var han på Hadeland, der han ble kjent med prostedatteren Wilhelmine Margrethe Lassen, som han senere giftet seg med - og fikk 12 barn.

Flyttet mye

Landstad tok teologisk embetseksamen i Christiania i 1827, ble residerende kapellan i Gausdal og 30 år gammel sogneprest i Kviteseid. Da faren døde i 1839, overtok han prestekallet etter ham i Seljord. Ti år senere flyttet storfamilien til Halden, og fra 1859 var Landstad prest i Sandar.

Dikteren

Allerede i 1830-årene begynte Landstad å samle folkeviser - som ble viktig i utviklingen av det nye landsmålet - og annen folkediktning, blant annet flere versjoner av Draumkvedet. I 1852 kom «Norske folkeviser» ut. Den var lenge Norges største folkevisesamling.

Salmeboken

Samme år fikk han i oppdrag av Kirkedepartementet å utarbeide utkast til ny salmebok. Den kom ut i 1869 etter mye kritikk for blanding av «bondespråk» og «kulturspråk», og det kom flere forslag til endringer. Men boken vant etter hvert over Andreas Hauges konservative salmebok. Rundt 1900 var Landstads salmebok - den første norske - innført i ca. 90 prosent av menighetene. Det er den mest brukte i Den norske kirke. Boken hadde 60 salmer av ham selv, i tillegg til 100 oversettelser og gjendiktninger, der Luthers tekster utgjorde en viktig del. Landstads mest kjente salme er «Fra fjord til fjære». Den ble skrevet i Halden, der han generelt møtte mye motstand. Han hadde en forkjærlighet for julen, og skrev mange adventssalmer.

Landstad skrev også dikt, og ættesagaer og sagn fra Telemark. Mindre dikt er utgitt i «Sange og digte».

Folkevisene og salmeboken regnes som de viktigste norske bokutgivelser på 1800-tallet.

Salmeboken fra 1985 inneholder 25 salmer av Landstad og 40 oversatt eller gjendiktet av ham, blant dem «Velt alle dine veie».

Magnus Brostrup Landstad ble tildelt St. Olavs Orden i 1870. Han flyttet til Christiania i 1874 etter at han hadde fått slag.

Landstadinstituttet ligger i Seljord.

Foto: x
Foto: INGRID J. BRISSACH