Johan Wibe (1637-1710) kom til Trondhjem som kommandant i 1682 og kom til å bli i byen i 26 år. Samme år ble han også generalmajor og kommanderende general nordenfjells.
Dansk adelsmann i Nederland
Wibe var født utenfor ekteskap som sønn av en dansk adelsmann, rentemester Peter Wibe, og ble adlet i 1671. Det var den gang vanlig at uekte barn ble oppdratt i farens hus. Han fikk bra utdanning og behersket fransk, tysk og latin. Som 17-åring dro han i den nederlandske hær.
1660 ble han utnevnt av oberst Reinhold von Hoven i Trondhjem til fenrik ved et nyopprettet kompani nordenfjells. 1672-75 hadde han permisjon og var igjen i Nederland, der han ble major. Under Gyldenløvefeiden ble han sjef for blokaden av Gøteborg i 1676 og ble utnevnt til oberst og sjef for Oplandske nasjonale infanteriregiment. Han deltok i erobringen av Marstrand i 1677 og ledet senere et angrep inn i Värmland.
Bygde gårder i Trondhjem
1682 ble Wibe sjef for marineregimentet og for tre norske marinebataljoner og ble kommandant i Trondhjem. Han fikk utbedret byens festningsverk og flere skanser nordenfjells - og viste seg også å være en bygningskyndig mann. Da kong Christian V i 1685 var på besøk i Trondhjem, var Wibe hans oppvarter. De drøftet Domkirkens gjenreisning etter brannen i 1681 og Wibe laget en rekonstruksjonsplan. Han hadde også flere utkast til endringer i Cicignons reguleringsplan.
Wibe hadde over flere år kjøpt opp tomter på hjørnet av Munkegaten/Dronningens gate, og i 1687 sto Generalsgården ferdig, der Stiftsgården er i dag. Det var en flott hovedbygning i én etasje, med gjerder med våpenprydete porter og fasade inndelt med pilastre og byster på konsoller. Det var også uthus, stabbur og staller på tomten. Huset ble senere solgt til kong Fredrik IV, men ble ødelagt under bybrannen i 1708. Svigersønnen Otto Fr. von der Osten reiste et nytt bygg på tomten i 1714.
I 1698 kjøpte Wibe Lade gård som han bygde om til et lite rokokkoslott. (Det ble revet av neste eier.)
Foreslo murhus
I bybrannen 1708 der Domkirken, Vår Frue kirke og rådhuset gikk med, ledet Wibe (som da var generalløytnant) og svigersønn von der Osten slukkingen. Wibe kritiserte autoritetene for udugelighet og viste blant annet til all masseplyndringen. Han var en pliktoppfyllende og ærlig mann, og hadde i alle år som sjef vist seg både dristig og dyktig, men han var kjent for å være vanskelig å samarbeide med og var krass i sin kritikk.
Wibe var sterkt bundet til Trondhjem, og etter brannen lot han utarbeide typetegninger for murhus og foreslo også å øke gatebredden. Men borgerne nektet å følge hans råd om murtvang, og planen ble ikke gjennomført.
Så – i 1708 – ble Johan Wibe visestattholder (landets høyeste embetsmann) og stiftamtmann på Akershus, der han døde etter bare to år. Han ble gravlagt i Domkirken.
Wibe var først gift med Johanne Marie Sandart fra Amsterdam. De ble skilt. Margrethe Marie Gaarmann var hustru nummer to. Hun døde i barselseng, og Wibe satt igjen med fem små barn. De to sønnene falt i den spanske arvefølgekrig. Døtrene stiftet legatet «Johan Wibes Capital for Fattige i Trondhjem».
Johan Wibe ble ridder av Dannebrogordenen.
