Langs den ene veggen inne på den kjente forsvarsadvokatens kontor vitner et par meter med dokumenter og permer om hvor omfattende Bjugn-saken har vært.
- Nå er det vel på tide å rydde bort disse dokumentene, sier Christian Wiig. 23. mars 1992 sprakk nyheten i Adresseavisen om at en mannlig barnehageassistent i Bjugn var mistenkt for utukt overfor en rekke barnehagebarn. Den mannlige assistenten var Ulf Hammern, hans forsvarer skulle bli Christian Wiig. Siden har Wiigs navn vært tett knyttet til Bjugn-saken.
Ønsker lykke til
- Jeg er bundet av taushetsplikten, men jeg hadde skissert en løsning til hvordan dette kravet skulle dekkes. Hammern hadde en annen oppfatning, og har valgt å engasjere en annen advokat for å ta saken til Strasbourg på nytt. Jeg aksepterer dette, og ønsker ham lykke til, sier advokat Wiig.
Ikke lei
- Nei, jeg har ikke gått lei av saken. Vi er enige om målet, men ikke om midlene. Etter 14 års arbeid anser jeg meg derfor ferdig med Bjugn-saken, sier Wiig, som håper og tror han fortsatt skal ha et godt forhold til ekteparet Hammern.
- Hva har Bjugn-saken betydd for deg?
- Takket være Bjugn-saken har jeg de siste ti år kunnet holde på med det som interesserer meg mest, nemlig straffesaker, sier forsvareren. Det er svært få advokater som har en stor nok straffesaksportefølje til å kunne drive kun som forsvarer.
Ser fremover
- Bjugn-saken var nok et utslag av en moderne heksejakt. Hadde vi ikke hatt en voksen jury ville Hammern nok blitt dømt til tolv års fengsel pluss ti års sikring, tror Wiig. Han påpeker én sentral uenighet han og Ulf Hammern har hatt hele veien.
- Jeg mener det ikke skjedde noe straffbart i Bjugn, mens Hammern mener det finnes skyldige som ennå ikke er tatt, sier Wiig.
Heretter er det uansett ikke hans ansvar hva som skjer med saken, men Christian Wiig synes ikke det er vemodig at han nå «skiller lag» med Bjugn-saken.
- Nei, jeg er av den typen som ser fremover, sier forsvarsadvokaten.
