- Jeg mener at omleggingen var helt riktig. Når 40 prosent har fått grunnstipendet har det åpenbart vært for mange. Nå er det færre som får, men de som får, får mer enn før. Det er fortsatt nesten 25 000 elever som vil få stipend, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til adressa.no.
Nær 50.000 elever mister stipend
Frykter ikke frafall
Etter at videregåendeelev Jonas Volden gikk ut på adressa.no fredag og kritiserte endringene i stipendordningen for videregående skole, har debatten fortsatt i kommentarfeltet. På nettsiden underskrift.no har en underskriftskampanje mot den nye ordningen nådd 4000 underskrifter søndag kveld, en dobling på ett døgn, ifølge Anita Sweeney som er ansvarlig for oppropet. Mange frykter at konsekvensene av endringen kan bli at flere dropper ut av skolen.
- Jeg er ikke bekymret for at dette skal føre til mer frafall fra videregående skole, sier Røe Isaksen.
Han mener det finnes flere gode ordninger for den videregående skolen, som sikrer at elevene får den hjelpen de trenger til å gjennomføre.
- Elevene får borteboerstipend, utstyrsstipend og gratis læremidler. Det er gode grunner til at grunnstipendet burde være rettet mot dem som trenger det aller mest.
Skoleelevene får regninga
AUF-leder Mani Hussaini reagerer sterkt på endringene i Lånekassen.
- Dette er nok et eksempel på regjeringens usosiale politikk. De gir skattekutt til landets rikeste, og sender regningen til skoleelever. Det er urettferdig, og helt feil retning, skirver Hussaini i en mail tiladressa.no. Han tror endringene kan føre til at flere slutter på skolen.
- Vi har et stort problem med at én av tre elever på videregåendeskole dropper ut. Løsningen på dette er ikke å kutte det de skal leve av, men å satse mer på dem, sier Hussaini.
Ifølge Lånekassen er grunnstipendet «ment å være et bidrag til å dekke levekostnader for elever fra familier med svak økonomi.»
- Tiden hvor retten til utdanning var prisgitt foreldres inntekt er for lengst forbi. Dette viser nok et område hvor regjeringen tar Norge tilbake i tid, sier Hussaini.
Vurderer inntekten for 2013
Tidligere ble stipendet behovsprøvd mot forsørgernes alminnelige inntekt og formue. Nå endres dette til forsørgernes personinntekt og netto positiv kapitalinntekt. Når Lånekassen skal vurdere inntekten til foreldrene, ser de på inntekten for to år tilbake i tid.
Dette er endringene hos Lånekassen
- Lånekassen går to år tilbake når de vurderer inntekt, men mye kan endre seg i løpet av en toårsperiode. Ser du problemet?
- Når det gjelder tekniske beregninger kan det slå ut begge veier. Flertallet vil ha fått høyere inntekt i løpet av to år, men har man for eksempel mistet jobben i det tidsrommet kan man dokumentere dette, og da finnes det egne regler for dem, sier Røe Isaksen.
- Uansett hvilken grense vi setter, vil alltid noen havne like over grensa, legger han til.
Les også: Endringene kan føre til et klasseskille
«Vi har vært helt åpne»
Leder Kristoffer Hansen i Elevorganisasjonen mener Kunnskapsdepartementet må justere endringene. Ifølge Røe Isaksen blir den store endringen stående.
- Vi har bred politisk støtte. Bortsett fra Senterpartiet, har samtlige partier godtatt endringene, sier Røe Isaksen.
- Men med en så stor endring som dette er det naturlig å ta en evaluering for å se om utslagene har blitt slik vi ønsket; Vi må se hvordan dette slår ut. Men den store endringen mot mer målrettet stipend vil bli stående, legger han til.
Elevorganisasjonen føler de seg lurt av regjeringen. Hansen mener kunnskapsministeren har gått bort fra sitt eget løfte om at de som trenger det skal få stipend.
- Det er helt uforståelig at Elevorganisasjonen føler seg lurt. Vi har vært helt åpne om endringene og dette har vært presentert i alle budsjettpapirer. Endringene har vært kjent i over ett år. Dersom de føler seg lurt har de ikke lest saken.