foto
Dette skrev Adresseavisen mandag 17. desember 2001, to dager etter at «Igor» hoppet fra Tyholttårnet.

Lørdag 15.desember 2001 gjorde Ingar Strand fra Verdal, bosatt i Trondheim, det mange basehoppere i Norge drømte om: Hoppet fra Tyholttårnet. Selvsagt var det ikke lovlig, og da Adresseavisen dagen etter intervjuet han om stuntet dagen ble han bare omtalt som «Igor» slik at ingen fikk vite hvem han var.

Kunne ikke skuffe sønnen

Nå ble det etter hvert kjent at «Igor» var Ingar Strand, kjent fra basehoppmiljøet med flere halsbrekkende hopp bak seg. Men hoppet fra Tyholttårnet står fortsatt som et av de villeste han har utført, og historien bak hoppet er også smått utrolig.

- Jeg hadde kommet hjem etter jeg hadde hoppet fra en klippe i Snillfjorden da sønnen min på fem år spurte om jeg hadde hoppet fra tårnet. Jeg sa nei, og han sa gjør det da. Noen dager senere ryddet jeg opp på en byggeplass, og fant noen brukte elektrikerklær. Jeg tok dem med meg, og etter et par uker kom jeg på det sønnen min hadde sagt om hopping fra tårnet, sier Strand.

Prøvd seg på tårnet før

Der og da ble veien kort fra ord til handling.

- Jeg tenkte farsken, jeg kan jo prøve meg på et lite lureri. Jeg pakket ned basehopputstyret og en koaxkabel i en eske, skrev Tyholttårnet på den slik at det virket seriøst, og tok på meg elektrikerklærne som jeg mener var fra ABB, sier Strand i dag.

Når sant skal sies hadde han prøvd seg med basehopp fra tårnet tidligere. Men tross snoking i diverse bakrom for å finne en vei ut på kanten, hadde han ikke lyktes.

Spilte stresset elektriker

Men nå hadde han en idé som bare måtte lykkes.

- Jeg kom meg opp i tårnet, og spilte stresset elektriker. Jeg sa jeg skulle ut på taket for å reparere noe og at det måtte skje raskt. Jeg sa noe om sjefen min og at han ikke kunne komme, og spilte så overbevisende jeg bare kunne. Betjeningen slapp meg ut, og etter noen minutter var jeg klar for å hoppe fra en avsats 76 meter fra bakken.Jeg kikket inn gjennom vinduet, og de som så meg trodde vel jeg skulle ta selvmord. Nede på bakken så jeg sønnen min, og jeg hoppet, forteller Strand.

Gikk hjem hånd i hånd med sønnen

Med fattige 76 meter ned til bakken hadde han ikke mye tid på løse ut skjermen, og Ingar måtte handle raskt.

- Men tror du ikke skjermen åpnet seg litt feil slik at jeg landet på en balkong tre-fire meter over bakken. Men jeg hadde ikke tid til å tenke så mye og hoppet ned rett på asfalten. Jeg pakket kjapt ned sakene mine, og gikk hjem igjen mens jeg holdt sønnen min i hånda. Politiet som kom ante jo ikke at det var meg de var ute etter der jeg gikk tur med en 5-åring, ler Strand, som i dag er formann i  Verdal’n Karsk og BASE (VKB) som består av 16 medlemmer fra hele Norge.

- Hva var følelsen da du hoppet?

- Det er ganske spesielt når du står der og ser munnen og øynene til folk som er på bakken. I hopet føler du at du går i bakken uten å gjøre det fordi det er så kort avstand. Tyholttårnet er ganske vilt, sier Strand som har basehoppet fra 60 meter som den korteste avstanden.

Hoppet igjen i 2007

I 2007 fikk han igjen prøve seg fra samme tårn. Da hadde han fått tillatelse fra Egon, men Telenor/Norkring var ikke i samme lune og sa nei.

- Men ingen spurte meg om jeg hadde fått lov. Det ble bare spurt om jeg hadde snakket med Telenor, og det hadde jeg jo. Så da fikk jeg lurt meg til nok et hopp fra tårnet, sier han.

I dag er han fortsatt aktiv i lufta, men nå er det vingeflyging som tar mesteparten av tiden.

- Jeg tar noen basehopp i året, men ikke hundretalls som før. Men får jeg sjansen til å hoppe fra Tyholttårnet igjen, gjør jeg det i løpet av et kvarter. Alt er pakket og klart for å rykke ut, sier Strand.