Bioingeniørstudentene skulle i oppgaven ta på seg rollen som plantasjeeier og kjøpe sudanske kvinner på slavemarkedet i sine forberedelser til statistikkeksamen.
«Til det hemmelige slavetorget utenfor Tangere har det nettopp ankommet fem ny-innfangne piker fra Sudan.» Slik begynner statistikkoppgaven som er illustrert med fem toppløse afrikanske kvinner med lenker rundt halsen.
– Dette er bare veldig, veldig trist. Oppgaven er rasistisk og kvinneforaktende, sier NTNU-forsker Stine Helena Bang Svendsen ved institutt for tverrfaglige studier.
Videre i oppgaveteksten står det at hr. NN har problemer med å uttale navnene, og kvinnene blir derfor nummerert fra én til fem. I tillegg er to av dem syke. Målet med oppgaven er å finne ut hvor mange ulike grupper på tre slavinner hr. NN kan ende opp med.
Kompendiet har vært i bruk ved Hist siden 1997. Svendsen mener det er ille at oppgaven har vært på trykk i nesten 20 år uten at verken professorer eller studenter har reagert.
– Det er forskrekkende og sjokkerende. Det viser hvor lite kunnskap folk har om rasisme. Veldig mange synes hverdagsrasisme er greit, og rasisme overlever på grunn av at folk gir blaffen, sier Svendsen, som krever at Hist trekker kompendiet fra pensumlista.
– Helt smakløst
Hun får støtte av Rune Berglund Steen, leder for Antirasistisk senter.
– Jeg blir helt satt ut av slikt som dette. Det er noe av det mest ukloke jeg har sett fra en skole. Å sprite opp en statistikkoppgave på denne måten er helt smakløst. Illustrasjonene i seg selv tilhører en annen tidsepoke, sier Steen.
Han reagerer også på hvor lenge oppgaven har vært i bruk hos Hist.
– Denne oppgaven hadde kanskje vært småmorsom på 1870-tallet. At ingen ansatte ved Hist har reagert på denne usaklige oppgaven før er veldig merkelig. Neste oppgave burde kanskje handle om innsiktsløse lærere, sier Steen.
– Dårlig smak i munnen
– Hvis de ikke fjerner denne oppgaven på dagen, så burde de ikke få lov til å kalle seg for en høyskole, sier Steen.
Emneansvarlig for faget, Siri Drogset, vedgår at også hun har fått en dårlig smak i munnen av oppgaven.
– Jeg kjenner utmerket til den og jeg står ikke inne for den. Den er rasistisk. Det har jeg kommentert flere ganger, og derfor har jeg heller ikke brukt den i undervisningen min.
– Likevel har dere valgt å sette den på pensumlista?
– Dette er tilleggslitteratur for dem som vil ha norske oppgaver. Dette er ikke hovedpensum, men et rimeligere supplement for de studentene som vil spare noen kroner. Grunnen til at kompendiet fremdeles eksisterer er at det er oppgaver og eksempler der som er gode, spesielt for våre studenter. Utenom denne. Den er ikke god.
Hun åpner nå for å fjerne kompendiet fra listen over anbefalt litteratur for studentene.
– Jeg har ikke tilgang til originalene, og såfremt det er administrativt mulig skal jeg snarest få fjernet det fra listen. Ulempen med dette vil være at mange må kjøpe dyrere litteratur til emnet, og vi vil gå glipp av mange hensiktsmessige oppgaver.
Ikke rasistisk ment
Kompendiet er forfattet av tidligere Hist-ansatt Per Christian Kvande, som hevder at det ikke ligger en rasistisk motivasjon bak oppgaven.
– Jeg tenkte ikke på at det kunne oppfattes rasistisk da jeg skrev kompendiet. Det var helt tilfeldig og ikke bevisst, sier Kvande.
Han sier at ingen ble støtt av slavinneeksempelet da han skrev kompendiet.
– Jeg fikk aldri noen bemerkninger på det mens jeg jobbet. Men det er fritt frem for Hist å endre på kompendiet hvis det er ønskelig, sier Kvande.
Rektor Helge Klungland ved Hist hadde ikke hørt om slavinneoppgaven før i går. Samme dag ble kompendiet fjernet fra bokhandlerne etter rektors ordre.
– Dette er ikke holdninger som Hist står for, og vi er svært ulykkelige for at dette er brukt som eksempel. Det er bare å legge seg flat, sier Klungland.
Han forteller at Hist skal ta grep etter at slavinneoppgaven har blitt brukt som tilleggspensum for bioingeniørene i 17 år.
– Vi har tatt kontakt med trykkeriet og bokhandlene våre for å finne ut hvordan dette har skjedd. Vi skal også ta en grundig gjennomgang av kvalitetskontrollen av pensumet, slik at noe lignende ikke skjer igjen, sier Klungland.
