Ida Cecilie Thoresen Krog (1858-1911) – mest kjent som Cecilie Thoresen – var en vitebegjærlig legedatter fra Eidsvoll. Foreldre var Nils Windfeldt Thoresen og Marie Johanne Benneche, og de hadde til sammen fem barn.
Realfag
På Cecilies tid ble examen artium avlagt ved universitetene, og kvinner hadde ikke adgang. Hun søkte i 1880 Kirkedepartementet om tillatelse for seg og andre kvinner, men fikk til svar at veien var stengt. Etter mye styr og med hjelp fra stortingsmann Hagbard E. Berner, ble lov om kvinners adgang til examen artium og philosophicum vedtatt i 1882. Samme år tok Cecilie, som den første kvinne i Norge, artium (med laud) og ble immatrikulert ved Universitetet i Kristiania. Hun studerte realfag, men tok ikke embedseksamen. Det var teologi, jus, medisin og filosofi som ga makt og innflytelse, derfor passet det best for kvinner å studere «enkle fag» som matematikk og fysikk. De kunne ellers «miste sin kvinnelighet». Men i løpet av få år ble fagene åpnet.
Noen hevder at kvinner på den tiden fikk adgang til studier for å bli bedre skikket til å oppdra sine sønner. «Bare i de færreste tilfeller ville en kvinne ha bruk for eksamen artium i det praktiske liv. Det var en allmenndannelse som var beregnet på menn.» (Statsråd Hertzberg)
Skuld og Norsk Kvinnesaksforening
I 1883 stiftet Cecilie Thoresen og fem andre kvinner diskusjonsgruppen Skuld, forløperen til Norsk Kvinnesaksforening. Målet var simpelthen å diskutere, noe som ble regnet som svært «ukvinnelig». Cecilie ble valgt til første leder. Samme år ble hun også første kvinnelige medlem i Det Norske Studentersamfund. Hun var styremedlem i Norsk Kvinnesaksforening fra starten i 1884, og selv om hun ikke ønsket lederverv, var hun nestleder i foreningen fra 1903 til sin død. Cecilie var en av «De ti» som stiftet Kvinnestemmerettsforeningen, hun var styremedlem i Norske Kvinners Sanitetsforening og medstifter av Norske Kvinners Nasjonalråd i 1904. Hun ble et viktig bindeledd mellom Norsk Kvinnesaksforening og Kvinnestemmerettsforeningen. Cecilie representerte Venstre som politiker, og i 1901 var hun varamann i Kristiania bystyre.
Fru Krog
I 1887 giftet hun seg med advokat Fredrik Arentz Krog, fikk tre barn på tre år og sluttet å studere. Hennes førstefødte var (forfatteren) Helge Krog.
Sammen med svigerinnen Gina Krog, en av Norges fremste kvinnesaksforkjempere, var hun aktiv i landets største underskriftskampanje i 1905, der kvinnene støttet unionsoppløsningen. Cecilie var mye syk de siste årene og ble bare 53 år.
