Hun hadde ingen formell utdannelse. Gina Sverdrup Krog (1847-1916) - eller Jørgine Anna som hun egentlig het - var født på Flakstad i Lofoten, var selvlært og arbeidet som privatlærer i mange år. Da hun i 1884 stiftet Norsk Kvinnesaksforening sammen med Hagbard E. Berner, sluttet hun som frilanser i dagspressen hvor hun hadde skrevet om kvinnesak og likestilling. Krog var sterkt påvirket av engelsk og amerikansk kvinnebevegelse.
I kvinnesaksforeningen ble Krog valgt inn i det første styret og satt der i tre år. Hun var langt mer radikal enn de fleste og kjempet for - i tillegg til kvinnelig stemmerett - ny ekteskapslovgivning der kvinner skulle få rett til særeie.
I 1885 startet hun Kvinnestemmerettsforeningen og satt som leder inntil hun trakk seg i 1897, da flertallet i foreningen gikk inn for en taktikk hun ikke støttet. Året etter brøt hun ut av foreningen og stiftet Landskvinnestemmerettsforeningen sammen med Fredrikke Qvam. Det var denne foreningen som sto bak kvinneoppropet til støtte for unionsoppløsningen i 1905.
I 1887 ble Gina Krog redaktør for det nye bladet Nylænde som Norsk Kvinnesaksforening sto bak. Fra 1893 hadde hun også det økonomiske ansvaret for bladet. Hun stiftet også Norske Kvinners Nasjonalråd i 1904, der hun var leder til hun døde. Her la hun ned et enormt arbeid og dro landet rundt med foredrag. Hun deltok på mange internasjonale kvinnesaksmøter - ofte som regjeringens delegat. I 1909 ble hun valgt som varamedlem til Venstres landsstyre.
Allerede i 1901 gikk Gina Krog ut og støttet Johan Castbergs radikale «barnelover» som krevde bedre vern om ugifte mødre og økte barnebidrag. Denne loven ble først vedtatt i 1915.
Gina Krog deltok egentlig lite i det partipolitiske liv, men sto som kvinnesakens fremste leder både ideologisk og praktisk i Norge fra 1884 frem til hun døde. Hun ble gravlagt på statens bekostning.
