Forfatter og redaktør Sylvester Sivertson (1809-1847) ble født i Skjåk av gårdbruker Sivert og mor Anne Olsdatter Sivertson. Faren var streng haugianer og sønnen ble hjulpet frem av farens menighetsbrødre. Men sønnen ble en opposisjonsmann og kom inn i kretsen rundt Henrik Wergeland.
Sylvester kom til Trondheim 19 år gammel og begynte i handelslære. Men dette var ikke veien for ham. Han var en begavet ung mann og fikk økonomisk hjelp fra blant andre stortingsmann Michel Grendahl til å studere. I studietiden utga han sitt eget blad, Den Frimodige. Han kom i den tiden også med sitt første bokverk - om haugianismen.
I to år var han førstedirektør i Det Norske Studentersamfund. Sylvester Sivertson reiste til hovedstaden og studerte videre. Han livnærte seg delvis som medarbeider i Peder Soelvolds blad Statsborgeren. I striden mellom Welhaven og Wergeland tok han også del. Han støttet blant annet Wergelands forslag om å oppheve jødeparagrafen, men var visstnok også i konflikt med ham enkelte ganger. I 1841-42 var Sivertson redaktør av Lillehammer Tilskuer.
Tilbake i Trondheim startet han avisen Nordlyset i 1843. Denne perioden levde han et bohemaktig liv. I 1845 flyttet han til Drammen og ble redaktør av Drammens Adresseefterretninger. Der døde han i 1847.
Året etter hans død ga broren Ole ut en samling av hans etterlatte arbeider sammen med en liten biografi om Sylvester Sivertsons skjebne. Han skriver blant annet: «Hans (Sylvester Sivertsons) publisistvirksomhet skaffet ham god fortjeneste - inntil 80 speciedaler måneden - men da han var en venn av selskapelighet - dessverre stundom altfor meget - og da han alltid åpnet sin pung for sine kamerater, så stod hans finanser alltid på en slett fot...»
