Året var 1818 og Peter Olivarius Bugge (1764-1849) hadde holdt tale i Nidarosdomen i forbindelse med kroningen av kong Karl Johan. Han ga kongen æren for landets frihet i 1814 og ba folk bøye seg for ham. Folket raste, de oppfattet biskopen som tvetunget; han hadde vært prins Christian Frederiks fortrolige venn og rådgiver på Eidsvoll og sterk motstander av Karl Johan. Ikke uten grunn fikk Bugge tilnavnet «bifrons» (mannen med to ansikter).
Mannen med to ansikter
Også i religionen viste han to sider: De første årene som prest var han preget av arven fra et herrnhutisk hjem. Senere gikk han over i opplysningsteologien med et historisk-psykologisk syn, men i 1818 snudde han igjen og forsvarte offisielt de haugianske lekpredikantene.
Skriftene «Betragtninger over de aarlige Søn- og Helligdags Evangelier» og doktoravhandlingen «De perversitate humana morali» viser hans to forskjellige syn. Han prøvde senere å brenne noen skrifter.
Til Trondhjem i 1804
Da Trondhjems stift i 1803 skulle deles i to, fikk underklassen sin støttespiller i den nyutnevnte biskop Bugge for Trondhjems amt, Nordmøre og Romsdal. Han kom da fra en sognepreststilling i Fredericia på Jylland. I den tiden oversatte han tekster fra nytestamentet og var dermed den første nordmann som i nyere tid forsøkte seg på en bibeloversettelse. Bugge kjøpte i 1804 eiendommen på hjørnet Bispegata/Kongsgårdsgata som bispebolig og solgte en del av biskopens gamle grunn til militæret.
Fortid i Danmark
Bugge var født i Tvedestrand av Gidsken Edvardine Røring og prost Søren Bugge. Faren ivret for den herrnhutiske lære. Peter var en begavet gutt, og ble cand. theol. i København 22 år gammel og magister året etter med beste karakter. Samme år giftet han seg med Cathrine Magdalene Koch og fikk sin første jobb som sogneprest på Sjælland før han overtok etter faren på Lista. Etter teologisk doktorgrad i Göttingen ble han prest i Fredericia.
Ofte i strid
Som fersk biskop i Trondhjem ble han visepreses i Vitenskapsselskapet. Stadig i opposisjon var han årsak til mye strid, men ble preses 1815-1820. Uten å være medlem av riksforsamlingen i 1814 fikk han i oppdrag av Christian Frederik å lage et grunnlovsutkast – som ikke gikk igjennom. 1815-1816 var en veltalende Bugge stortingsmann - som første representant for Trondhjem. Han var odelstingspresident og visepresident i Stortinget, men trakk seg fra all politikk i 1818.
På grunn av mye strid med medarbeidere og kanselliet i Trondhjem fikk ikke Bugge utdelt Dannebrogordenen i 1810 på linje med de andre biskopene. Han fikk i 1815 Nordstjärneordenens ridderkors og storkorset to år senere.
Bugge reagerte sterkt på forskjellene mellom fattig og rik og stiftet derfor et «Velgjørende Selskab» i Trondhjem.
Motvillig søkte Bugge avskjed fra bispeembetet i 1842.
