Gisle Christian Johnson (1822-1894) var av islandsk herkomst, men var født i Halden og vokste opp i Kristiansand i en from embetsmannsfamilie.

Etter teologisk embetseksamen i hovedstaden i 1845 med topp resultater, var han omtrent forutbestemt til en stilling ved fakultetet. Men først ble det noen studieår i Tyskland.

Professor

Tilbake i Norge ble han lektor ved Universitetet i Christiania i 1849. 11 år senere satt han som professor i systematisk teologi. Johnson var den som innførte dogmehistorie (historien om den kristne troslære) som disiplin ved Det teologiske fakultet. Selv om det var hans eget fag, publiserte han lite. I 1875 begynte han som professor i kirkehistorie. Etter påtrykk offentliggjorde han (først anonymt) i 1878 sine forelesninger i systematikk - de «Johnsonske Paragraffer».

Johnson var den første teolog som prøvde å benytte Søren Kierkegaards analyser til en beskrivelse av troens tilblivelse. Han grunnla dermed et nytt fagområde som han kalte pistikk. Johnson var fakultetets leder frem til han døde.

Forkynner

Størst betydning hadde nok Gisle Johnson som vekkelsesforkynner, der han var en lederskikkelse på midten av 1800-tallet. Han førte videre den pietistiske tradisjon fra Hans Nielsen Hauge, blant annet med offentlige bibellesninger.

I 1855 stiftet han Christiania Indremissionsforening (i dag Kirkens Bymisjon) og i 1867 Den norske Lutherstiftelse (senere Det norske lutherske Indremisjonsselskap).

Tidsskriftgründer

Johnson kan også kalles en «tidsskriftgründer». Sammen med Caspari og Tønder Nissen grunnla han i 1858 Theologisk tidsskrift for den evangelisk lutherske kirke i Norge. Fem år senere startet han Luthersk Kirketidende, som var et redskap i kampen mot grundtvigianismen. Senere kom Konkordieboken (1866) og Den norske lutherske kirkes bekjendelsesskrifter (1872).

Hans kjente opprop i Christiania i 1883, «Opraab Til Christendommens Venner», advarte mot tidens vantro og politisk radikalisme som han mente hadde som mål å tilintetgjøre kristendommens makt. Komiteen samlet ca. 250 underskrifter - blant dem alle landets biskoper.

Gisle Johnson er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Gisle Johnson var den toneangivende teologen på slutten av 1800-tallet. Han var konservativ pietistisk og advarte mot tidens vantro og politisk radikalisme.
Gisle Johnsons gate på Voldsminde går fra Mellomveien til Grundtvigs gate. Foto: INGRID J. BRISSACH